Gilles Kepel slår med beklagelse fast: Terroren britene opplever er en konsekvens av den politikk de selv har fulgt ved å overlate muslimene til seg selv.

“The British state has made the mistake of subcontracting the management of its Muslim population to the local community brokers, an attitude rooted in the Raj system in India,” Kepel told Haaretz. “In places like Manchester and Birmingham they relied on Salafi community leaders while cutting back the highly fragmented police force.”

Det er samme politikk Norge følger. Islamsk Råd Norge viser sin «takknemlighet» overfor myndighetene ved å ansette en kommunikasjonsansvarlig, betalt for av skattepenger, som går med niqab. Salafistiske Islam Net kan fortsette sine påskesamlinger med hatpredikanter og lederen Fahad Qureshi foreleser på Lillestrøm politikammer om forebygging av radikalisering.

Når Kepel trekker inn britisk India-politikk, er det fordi britene kontrollerte kontinentet med bare noen få tusen soldater. De overlot jobben til lokale krefter. Med islam er det annerledes.

På toppen av det hele praktiserer man en asylpolitikk som gjør at islamister, salafister, ja selv, jihadister, har rett til asyl i Storbritannia, hvis de risikerer forfølgelse i hjemlandet. Vår egen mullah Krekar er et sørgelig eksempel. Han er et levende eksempel på at asyl- og menneskerettspolitikken krenker folks rettsbevissthet. Krekars rettssikkerhet går foran den norske befolknings. Det er en absurd politikk. Om kort tid slipper Anjem Choudary ut av britisk fengsel. Han kan utnytte ytringsfriheten til å forkynne jihad, en brite risikerer tap av arbeid og rettssak for å fornærme islam.

Dette er status over store deler av Vest-Europa.

Vi får ingen samlet analyse av utviklingen, fordi det ville avslørt sammenhenger som er ubehagelig for myndighetene og mediene. Vest-Europa opplever tredje generasjon med jihadister, og de er født i Europa:

According to Kepel, the terrorists who struck Britain in the run-up to Thursday’s general election are part of a “third-generation of jihadists” following in the footsteps of the first mujahideens who resisted the Soviets in Afghanistan and then “generation Al-Qaida.” Al-Qaida was characterized by a structured, hierarchical model with Osama bin Laden at the top, while the new terrorists are only loosely and horizontally affiliated with one another.

Kepel anser den syrisk-spanske Abu Musab al-Suri for ideologen bak tredje generasjons jihad. Norske Brynjar Lia skrev en bok om ham og verket, men boken har fått liten oppmerksomhet og Lia har trukket seg tilbake fra offentligheten.

Kepel considers Syrian-Spanish jihadi Abu Musab al-Suri a key figure for this third-generation, or 3G, jihadism. In 2005 al-Suri penned “The Global Islamic Resistance Call,” a guide to the new bottom-up terror strategy. Borrowing a phrase from the jihadi, Kepel says the new approach forms “an organization but not a system” (nizam, la tanzim).

Uviljen mot å lese og sette seg inn i jihadistenes tankeverden på deres egne premisser, gjør at man kan kalle fenomenene hva man vil: De kalles ensomme ulver som man vet eller burde vite at de inngår i en større sammenheng. Den kommer frem stykkevis og delt, men hver gang gjentar nullstillingen av kunnskapen seg. Noe tilsvarende ville aldri skjedd hvis det var ikke-muslimer som begikk terror om det så var på et langt lavere nivå.

“But we should not call them lone wolves — they are still part of ideological and organizational networks functioning mainly online” — for example, YouTube and social networks.

Kepel møter konkurranse fra en annen fransk forsker, Olivier Roy, som har en annen forklaring på terroren: Han mener at det er radikaliseringen som er den primære årsak, og de radikaliserte velger seg islam som verktøy. Det er således ikke islam som sådan som er problemet. Kepel er dypt uenig.

Kepel, who has received multiple death threats from the jihadi world because of his work, strongly disagrees.
“Roy’s theory on the Islamification of radicalism is the theory of someone who does not speak Arabic and does not look into the relation between jihadi actions and the Salafi doctrine behind them,” Kepel says. “The real challenge lies in understanding the radicalization of Islam and its connection to terrorism.”

Kepel bruker et ord fra tysk historie for å illustrere båndet mellom salafister: Volksgemeinschaft. Den völkishce bevegelsen var en forløper for nazismen. Amerikanere kaller det «bonding».

Using the German word for a national community, Kepel insists that the violent behavior is a direct consequence of a “Salafi Volksgemeinschaft,” a fundamentalist worldview based on the literal adherence to rules set out in Islamic texts.
“You become a terrorist after you become a Salafist, not out of the blue,” he says. “An ideology that clashes with the fundamental values of Western democracies is at the root of the jihadis’ misdeeds.”

Kepel har flere ubehagelige beskjeder til vestlige ledere: Jihadister velger ikke tilfeldige mål. Det ligger alltid en hensikt bak, som ikke umiddelbart er tilgjengelig for oss. Vi må interessere oss mer for hvordan de tenker.

According to Kepel, such an ideology also leads to the targeting of places symbolizing Western democracies. “We saw this with the attack on the Westminster Parliament in London a few months ago, and again with the bloodbaths at the concert in Manchester and at London Bridge. They led to the interruption of the general-election campaigns,” he says, calling these attacks a “direct assault on democracy.”

Der Roy bruker ord som dødsønske og nihilisme om jihadistene, ser Kepel klare mål for angrepene som springer ut av deres ideologi:

Kepel insists their ideology is key in pointing to “the significance of previous targets like the Bataclan or the Jewish supermarket in France.”

Olivier Roy serverer en forklaring som voila! fører til at begrensninger i islamistenes krav blir terror-fremmende: Oversekulariseringen av vestlige samfunn gir for lite rom for religion, derfor er forbud mot burikini og niqab med på å fremmedgjøre muslimer, argumenterer Roy.

Kepel refutes Roy’s argument that the “oversecularization” of Western society has marginalized religion, leaving believers to fall prey of fundamentalism.
“When France was under attack, scholars like Roy brought up the issue of secularism, arguing that laws like the burkini ban, the prohibition of wearing veils on public beaches, issued after the July 2016 Nice attack, were conducive to aggressive practices on the part of the minority,” Kepel says.
“Britain, they said, remains untouched thanks to a greater tolerance of religion. Now look what happened: France hasn’t been attacked in eight months, while Britain is constantly targeted.”

Britene har gitt islamistene alt for stort spillerom, sier Kepel før han vender blikket mot Frankrike igjen. Han minner om at den siste jihad-bølgen ble utløst av Mohammed Merah som angrep soldater og en jødisk skole i Toulouse. Merah var algirer, hans angrep startet på en bestemt dato.

“Let’s not forget that the attack by Mohammed Merah against the Jewish school in Toulouse back in 2012, which inaugurated the latest wave of terrorist attacks, was carried out on the day of the 50th anniversary of the end of French-Algerian hostilities in 1962,” he says. “We can say that the man, an extremist of Algerian descent, broke the cease-fire reigniting the war against the ‘evil empire.’”

Tanken på at den fransk-algeriske krigen skal gjenoppstå på fransk jord er ikke ny, men lite kjent utenfor Frankrike. Jihadistene finner legitimitet i deres krig både i kolonikrigene og i Frankrikes kamp mot IS i Midtøsten og Nord-Afrika. Britene har en tilsvarende kolonial fortid som kan mobiliseres mot dem, på hjemmebane.

Det samme kan man si om venstresiden i Vest-Europa: Anti-sionismen er et annet navn på antisemittisme og oppfattes som en håndsstrekning til muslimsenes antisemittisme. Anti-amerikanismen er et stikkord for at det er OK å angripe Vesten. Slik fungerer venstreorienterte som leverandører av en ideologi som rettferdiggjør angrep på vestlige samfunn.

Kepel er ute med en ny bok der disse tankene er hentet fra:

“Terror in France: The Rise of Jihad in the West.”