Kommentar

Bilde: Greenpeace hengte ut et banner 5. mai som var et tydelig budskap før siste valgrunde. Men venstresidens valg av #resist har en stor nedside. De er mot og forsøker å overbevise om at de er mot de gale menneskene med de gale meningene. Men hvis dette skal gå hjem forutsetter det at vanlige mennesker leser verden på samme måte. Men det er slett ikke sikkert. Da blir #resist stående igjen som hyklere som forsøker å sinke en politisk nyorientering. Da er dagens protestanter i virkeligheten sinker, og dårlige tapere. Foto: Mal Langsdon/Reuters/Scanpix

Du får aldri se denne overskriften i en norsk avis, ikke med det første. Men Niall Ferguson slår ubønnhørlig fast fasit etter å ha tatt for seg valgene i Europa: Sosialdemokratiet er dødt. Det bygget på kontrakten mellom en liberal elite og arbeiderne, vanlige mennesker. Men nå fungerer ikke denne kontrakten lenger, og grunnen er de venstreliberale.

De liberale er for «det åpne samfunnet»  selv når innvandring og arbeidsinnvandring får åpenbart negative følger. Vanlige folk er ikke så rause. De er mot innvandring og skeptisk til arbeidsinnvandring. Deres veier skilles.

The old coalition between progressive elites and the proletariat is broken. The former are too liberal on immigration, too in love with multiculturalism. The latter loathe both. As David Goodhart shrewdly observed 13 years ago, a redistributive welfare state is viable only in an ethnically homogeneous society. He was vilified for saying it. He has been vindicated by events.

De som har sett det som skulle komme og sagt fra er blitt hengt ut som rasister og/eller høyreekstreme. En dag kommer denne brunbeisingen til å straffe seg, og man kan gode si at avstraffelsen er begynt. De sosialdemokratiske partiene kollapser.

Den virkelig store nyheten

Mediene er en del av problemet. De tjater kun om trusselen fra høyrepopulismen. Den virkelig store storyen er at sosialdemokratiet er dødt, sier Fergusson. Derfor kommer ikke «høyrepopulismen» til å forsvinne. Det kommer til å dukke opp nye bevegelser og partier. En Marche er ikke den siste. Og la oss være ærlig og si at Front National er for sosialistisk i den økonomiske politikken: Marine Le Pen ville senke pensjonsalderen fra 62 til 60 år! Hun ville heller ikke avskaffe 35-timersuken. Frankrike har ikke råd til noen av delene.

De sosialistiske partiene er bare skygger av seg selv. Macron kommer ikke til å følge sosialistenes velferdsgoder. Han har andre herrer.

Another possibility must be considered. Maybe it is the parties themselves that are in decay and their useless leaders merely represent a more general uselessness. In an essay in Foreign Affairs magazine, Pierpaolo Barbieri argues that the real story of western politics since the financial crisis has not been the rise of populism so much as the demise of social democracy: the “implosion of the centre left”.

Greece was first. The once-dominant Socialist party, Pasok, got just 6% of the vote in 2015. Then came Spain, where the Socialist Workers’ Party failed twice to unseat a weak conservative government. In Italy the great hope of the centre left, Matteo Renzi, fell from grace after losing a referendum. The once-mighty Dutch Labour Party, the PvdA, came seventh in March, with less than 6% of the vote. And today’s presidential run-off in France is going to be won by a candidate, Emmanuel Macron, who simply abandoned the Socialist brand, creating a new party with the inane name of En Marche!.

True, parties belonging to the EU-wide Party of European Socialists (PES) participate in the governments in 20 of the 28 member states, but they do so as junior coalition partners. Only eight heads of government and eight European commissioners are PES members.

American Democrats and British Labour supporters have essentially the same problem. Blame the leadership, by all means. But the reality is that the centre left — whether it calls itself progressive, Labour or social democrat — is in disarray. And it can’t be because all the candidates are terrible. It’s because social democracy is dead.

Lost i en bakevje

Demokratene i USA og mediene sitter og kverner på Trumps forbindelse til russerne og alt som kan tenkes å kompromittere ham. De er havnet i en bakevje de selv har laget. Imens har Trump initiativet. Mediene og Demokratene tror de skal klare å ødelegge ham med høringer og avsløringer. Det tikker inn fire-fem hver natt. Men det forandrer ingenting.

Velgernes innstilling er slett ikke så negativ som mediene fremstiller det. Inklusive norske. Washington Post hadde en artikkel hvor følgende viktige opplysning var gjemt langt nede i storyen:  Hvis valget ble holdt i dag, etter 100 dager, ville Trump også vunnet flertallet av stemmene! The popular vote, som Hillary ustanselig viser til at hun vant. I dag ville hun tapt også den.

The acid test was provided on April 23 by a Washington Post-ABC poll, which asked people how they would vote if the election were held again. The answer? Trump 43, Clinton 40. So much for “Trump is a disaster”, the mantra chanted night and day by commentators who thought they had jobs in a Clinton administration. Yes, there is much wrong with Trump. But if we re-ran the election now, after 100 days of supposed disaster, he’d even win the popular vote. (That devastating fact didn’t get mentioned in the Post’s story until paragraph 26.)

Hillary Clinton sier hun er tilbake i ringen som del av Resistance, motstandsbevegelsen mot Trump. Obama holdt sin første utenlandske tale siden han gikk av i Milano tirsdag. Han skal få 400.000 dollar for et foredrag i USA og ferierer med typers om Richard Branson. Det sier noe om hvor han hører hjemme. I samme klasse som Clintons.

Men som Ferguson observerer: Andre presidenter eller presidentemner har trukket seg tilbake etter at de gikk av eller led nederlag. Ikke Obama og Clintons. De skal kjempe videre.

At de øker polariseringen og gjør motsetningene dypere, synes ikke å affisere dem. Det er tegn til selvtekt og «nødrett» på venstresiden. Volden kommer fra venstre denne gang. Det kan bli vanskelig å bortforklare.

Vold som slår kontra

I Europa kommer den fra muslimsk hold og fra antifa. Begge i allianse med sentrum-venstre. Det kan komme høyreekstrem terror, men poenget er at sentrum-venstre-establishment ikke gjør noe forsøk på å distansere seg fra volden som utøves i den gode saks navn.

Denne venstrefronten har brukt vold ved Berkely universitet og Middlebury college for å hindre henholdsvis Milo Yiannopoulos, Anne Coulter og  Charles Murray i å tale. At venstresiden bruker vold for å nekte noen ytringsfrihet er enestående i USA.

Og det er bare begynnelsen. Demokratene legitimerer at Trump er en illegitim president. Det er det alle oppslagene om russisk hacking går ut på. Trump ha visst.

Vi aner ikke hvor det slutter. All bets are off som de sier i USA. Alt kan skje.

Men sentrum-venstre plasserer seg selv i en offerrolle, sammen med andre minoriteter, det er en farlig allianse, for venstresiden.
NIALL FERGUSON
May 7 2017, 12:01am,
The Sunday Times
The left’s chapter of history has ended

Les også

Les også