Kunstbilde


Edvard Munch (1863-1944)
Olje på lerret, 164 × 250 cm, Bergen Kunstmuseum

Kvinnen i tre stadier skulle bli et motiv Munch stadig kretset rundt i både maleri og grafikk. Bildet inngår i Livsfrisen, der flere av bildene ble vist ved en utstilling i Christiania i 1895. Denne utstillingen ble sett av blant andre Henrik Ibsen, og dette er beskrevet i en utmerket artikkel av Lars Roar Langslet, tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Et sitat fra artikkelen:

Munch forteller at Ibsen især ble opptatt av maleriet «Kvinnen i tre stadier» – han stod lenge og betraktet det. «Jeg sa: Den mørke, som står mellom stammene ved den nakne kvinnen, er nonnen – liksom kvinnens skygge – sorgen og døden. Den nakne er livslystens kvinne. Ved siden av dem igjen den lyse kvinnen som går ut mot havet – mot uendeligheten. Det er lengselens kvinne. Mellom stammene lengst til høyre står mannen – i smerte og uten å fatte.»

Når alt kommer til alt, kan det nok diskuteres hvem som påvirket hvem – men de to gigantene var utvilsomt oppmerksomme på hverandre, selv om den personlige kontakten dem imellom knapt var omfattende.

Kompositorisk sett viser Kvinnen i tre stadier visuelle analogier med Vasnjetsovs Tre underjordiske prinsesser, som nylig gjestet oss her i kunstspalten. Man er kanskje ikke helt på villspor om man oppfatter disse tre damene som representanter for forestillingene om Modergudinnene, kjent fra både  gresk og keltisk mytologi, og Die Mütter, fra annen del av Goethes Faust.

Ungern entdeck’ ich höheres Geheimnis.
Göttinnen thronen hehr in Einsamkeit,
Um sie kein Ort, noch weniger eine Zeit;
Von ihnen sprechen ist Verlegenheit.
Die Mütter sind es! –

Her kan det passe med Sibelius’ Luonnotar (1913) med tekst fra Kalevala. Elisabeth Söderström (1927-2009) synger med Philharmonia Orchestra under ledelse av Vladimir Ashkenazy.

Les også

Les også