Sakset/Fra hofta

Bildet: Nederlands politi konfronterer tyrkisk mobb utenfor konsulatet i Rotterdam natt til søndag 12. mars. Erdogan benytter seg av stormtropper som er aggressive på signal. Statsråder gjør fremstøt og spiller ofre. Det hele er et politisk teater for å tvinge Europa i kne. Foto: Yves Herman/Reuters/Scanpix.

Det er alltid nyttig å se Europa fra Amerikas kyster. Michael Walsh kom til Nederland for mange år siden, da det var et helt annet land. Da det var «chez nous», hjemme hos oss.

Migrantstrømmen har forandret Nederland, i likhet med alle andre vesteuropeiske land. Det er en invasjon.

Flyktninger lider, men det er ikke Europas oppgave å løse den muslimske verdens problemer. Det må de gjøre selv, skriver Walsh.

Den politiske korrekthet tvinger migrantene på oss, men vi kan ikke løse deres problemer. De tar med seg sin kultur og viser liten vilje til å legge den av seg.

Now, it’s back, disguised as a «refugee crisis.» This is not to gainsay the genuine human misery resulting from the dislocations in the Middle East — dislocations caused for the most part by Islam itself. But it is not the West’s obligation to solve the Islamic ummah’s problems. The Muslim attack on 9/11 succeeded beyond Osama bin Laden’s fondest dreams; seized upon by the Left, it has pit the West against itself, unable to articulate what it stands for without being accused of a chimerical racism, unilaterally disarmed in the face of withering media/establishment scorn.

As I remarked in a speech last week on Capitol Hill, you can’t have a foreign policy if you don’t know what it is you’re preserving, protecting and defending in the first place.

Hva slags politikk skal vesteuropeiske land følge? Den er allerede kaotisk.

Trump satte Sverige på kartet da han nevnte at folkhemmet har blitt et mareritt. Men ikke bare Sverige. Vest-Europa begynner å få et dårlig rykte. Turiststrømmen til Paris har falt betydelig. Mislykket flerkultur er dyrt, på så mange måter.

This will not end well. With no tradition of assimilation or integration in Europe, the restive Muslim minorities will only grow louder in their complaints, more violent in their attacks on the religio-cultural foundations of Christendom, and more driven to complete the conquest of the West their holy book demands of them. The Europeans, foolishly, swallowed the Marxist myth of «multiculturalism» whole — not in the manner of the American melting-pot, ethnic holidays and festivals and the like, but of co-equal cultures peacefully coexisting side by side in what was once a largely mono-ethnic state like Holland or Sweden. It was a beautiful fairy tale, but one that has foundered on the rocks of reality.

Hvor høy blir prisen for europeerne for dette eksperimentet som man allerede kan slå fast ikke vil lykkes. Den politiske og mediale eliten viser ingen vilje til å forstå velgernes frustrasjon, men stempler dem som brune. Derfor vil ikke velgerne snakke med mediene. Ingen aner hva folkemeningen er.

Knowing and endorsing the end game, the Left would have you believe that is a failure of the host cultures, and their refusal to sit quietly while their entrails are being devoured. The backlash — Wilders in Holland, Marine le Pen in France, perhaps even Frauke Petry in Germany — has finally begun, as politicians now openly wonder how many Europeans will have to die in order to accommodate a dysfunctional, alien, and largely hostile culture’s desire for «a better life.»

Muslimenes eneste sjanse til integrering ville vært om de la fra seg de trekkene som har skapt konfliktene i Midtøsten og omfavnet moderniteten. Men de gjør det motsatte. Det er bevisene på at det går i feil retning som får mange til å se mørkt på Europas fremtid.

Better than what, one wonders. Unless they’re prepared to abandon the legal and political aspects of Islam, all they will succeed in doing is reproducing the moral and physical squalor they’re allegedly fleeing. Turkish politicians openly campaigning among «Dutch» Turks for something occurring in Turkey is the sign of a culture confident it can get away with anything. Meanwhile, Erdogan plays Angela Merkel and the other Europeans for suckers as he eyes his grand project — the final overthrow of Atatürk’s secular state and the restoration of the Ottoman empire that died in World War I.

De medier og politikerne som forsvarer dette mareritttet og påstår det er en skjønn drøm, vil det gå ille. Men hvor mye de klarer å ødelegge underveis, vet vi ennå ikke.

Erdogans framferd overfor tyskere og nederlendere lover ikke godt.

«Tomorrow belongs to me» sang the young Nazi in Cabaret. The Turks, Arabs and North Africans currently investing old Europe don’t have to sing it. They just have to believe it:

Holland: the Canary in the European Coal Mine