Kunstbilde

Rogier van der Weyden (ca.1400-1464)
Penn og rødkritt på papir, 24 x 35,7 cm, Louvre, Paris.

Det er med rimelig sikkerhet antatt at van der Weyden er den samme Rogelet de la Pasture som bevarte kilder forteller var læregutt hos Robert Campin (c.1375-1444), sannsynligvis identisk med Flemalle-mesteren.

Motivet er hentet fra Johannesevangeliets 19. kapitel, vers 38 til 42 (DNB 1930).

Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler, dog lønnlig, av frykt for jødene, bad derefter Pilatus at han måtte ta Jesu legeme ned; og Pilatus gav ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned. Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til ham om natten, og han hadde med sig en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund. De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med de velluktende urter, således som det er skikk hos jødene ved jordeferd. Men på det sted hvor Jesus blev korsfestet, var det en have, og i haven en ny grav, som aldri nogen var blitt lagt i; der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelses-dag; for graven var nær ved.

De fire kvinner i bildet kan forstås som de tre som er nevnt i Joh 19,25

Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena.

og i tillegg den Salome som bare nevnes i Marcus-evangeliet. Helt til venstre den skjeggløse apostel Johannes som trøster Jesu mor, og ved Jesu føtter Maria Magdalena, som har latt kvinnen bak seg holde sin tradisjonelle attributt salvekrukken. De to menn som holder Jesu legeme kan ikke være andre enn Josef av Arimatea og Nikodemus, uten at jeg skal si noe sikkert om hvem som er hvem. Mannen bak de to kvinner til høyre kan være apostelen Petrus – som generelt fremstilles som en skjegget eldre mann. Vi ser også tre engler, som har tatt vare på tornekronen og korsnaglene.

Tegningen viser mange likheter med den store Nedtagelsen i Prado i Madrid, som er datert til c.1435. Dersom dateringene stemmer, utelukker de at Louvres tegning er en forstudie til maleriet i Prado.

Les også

Les også