Sakset/Fra hofta

Bildet: Det var en gang: Ytre venstre lever fortsatt i verden av igår. Retorikken er like oppustet. ML blåste seg opp på å si fascist om alt som minnet om motstand. Magnus Marsdal ser grepet glippe og tyr til samme billige knep. Det gikk ut for en del tiår siden, men gamle tricks blir som nye. Eller: Nei, de gjør ikke det.

Spørsmålet om folkesuvereniteten blir helt sentralt for tankesmia Manifest i årene som kommer, det sier konstituert leder Magnus Marsdal til Klassekampen, etter at det ble klart at Cathrine Sandnes forlater tankesmien til fordel for jobben som redaksjonssjef for sakprosa i Gyldendal.

Magnus Marsdal sier til Klassekampen at de må være tydelige:

Vi må være tydelige. Se bare hvor aggressive og aktivistiske høyresida er med typer som Donald Trump og Sylvi Listhaug.

Uansett om engasjementet blir langvarig eller ikke, får Marsdal en viktig rolle fram mot stortingsvalget i september. Han vil ifølge Klassekampen kjempe mot ytre høyres «blåbrune heksebrygg» med alt han har.

Da holder det ikke å stille opp med noe utvannet grønn te fra en skoleflink og elevrådslederaktig venstreside, mener Marsdal, med henvisning til både norsk og amerikansk partipolitikk.

Marsdal mener at kampen om nasjonalstaten blir en viktig og prinsipiell kampsak, men liker ikke alt det folkesuvereniteten fører med seg, som når den brukes til å forsvare folket selv. Marsdal viser dermed så tydelig venstresidens store problem når den skal forholde seg til folkeviljen; folkeviljen kan kun forsvares når den stemmer rødt.

Jeg tror vi blir nødt til å ta i spørsmålet om nasjonalstaten. Vi trenger et demokratisk forsvar for folkesuvereniteten som kan demme opp for det sjåvinistiske og fremmedfiendtlige budskapet som dundrer fra Donald Trump, fra Marine Le Pen, fra Ukip og, snart, fra det nyslåtte nei til EU-partiet Frp.

Magnus Marsdal kan åpenbart ikke akseptere og innse at Trump er demokratisk valgt og at han vil gi lover gjennom demokratiske organer.

Marsdal mener tanken om folkesuvereniteten, at folket skal gi seg selv sine egne lover gjennom demokratiske organer, er under kraftig press, og sier

Presset kommer fra økonomiske og politiske eliter som ikke våger å angripe den allmenne stemmeretten, men gjør hva de kan for å innskrenke dens aksjonsradius og tømme folkevalgte organer for makt.

Brexit antyder kraften i den folkelige motreaksjonen mot dette prosjektet, men også hvordan det går når venstresida overlater forsvaret av folkesuvereniteten til de mørkeblå.

Det hele blir en smule paradoksalt, ettersom den folkelige motreaksjonen er en konservativ reaksjon på hvordan sentrum/venstre har forvaltet ideene om folkesuvereniteten. Brexit  var ikke en reaksjon på hvordan de mørkeblå har forsvart den, tvert imot. Trump, som defineres som mørkeblå, har jo også  kommet til makten nettopp på grunn av den folkelige motreaksjonen.

Nå tror Marsdal at Frp har lært av Ukip og sier til Klassekampen at han tror partiet vil skjerpe retorikken mot overstyring fra EU, slik Trump tok over flere av venstresidas argumenter mot frihandel og rørte dem inn i budskap der «de fremmede» er problemet, ikke den økonomiske elitens økende makt.

 At Per Sandberg posisjonerer seg som anti-EØS-politiker kan innvarsle en plateforskyvning i norsk politikk. Hvis det progressive forsvaret for folkesuvereniteten nå røres sammen med fremmedfiendtlighet og rasisme, risikerer vi at venstreeliten går ned med EU-flagget til topps, mens høyrepopulistene overtar Norge, sier Marsdal.

Det blir stadig tydeligere at venstresiden fortsatt har et stykke igjen før de forstår hva folket vil med en nasjonalstat.