actaeon-med-hjortehode

Actaeon forvandles til hjort (1762), skulpturgruppe av Paolo Persico, Tommaso Solari og Angelo Brunelli i fontenen under den store fossen øverst i hagen bak slottet i Caserta, Italia.

* * *

Antikkens litteratur gir blant mye annet en pekepinn om hva som kan være en passende straff for ikke å respektere kvinner som fremstår utfordrende.

I Metamorfoser av Ovid, som vel er den største romerske dikteren ved siden av Vergil og Horats, et verk som såvidt vites kun er utdragsvis oversatt til norsk, fortelles det om jaktgudinnen Diana. En dag er hun i ferd med å bade naken, omgitt av nymfer. En slabbedask av en jeger ved navn Actaeon kommer forbi, og blir stående og glo på henne. Diana reagerer ikke nådig. Gudinnen gjør Actaeon om til en hjort, og like etter blir han revet i hjel av sine egne hunder.

Motivet er kjent fra billedkunsten, for Tizian malte i sin tid møtet mellom Diana og Actaeon – og i gamle sladrespalter vil man finne at en britisk skuespillerinne lot seg avfotografere som nymfen for å finansiere den britiske statens kjøp av bildet.

Men om man vil se scenen like etterpå, hvor den uheldige jegeren fortsatt bare delvis er forvandlet til en hjort, har man ikke så mange bedre muligheter enn å begi seg til den kunstige fossen øverst i den monumentale hagen ved slottet i Caserta, som i andre halvdel av 1700-tallet var residensen til kongen av Napoli – i praksis Sør-Italia, som senere ble slått sammen med Sicilia til kongedømmet De to sicilier. Den første kongen som bodde der, het Karl den 3. og var en av Bourbonerne.

ANNONSE

På nevnte sted, ikke langt fra inngangen til slottets engelske hage (en av de flotteste i Italia), finner man den doble skulpturgruppen, hvor Actaeon står til venstre og Diana til høyre:

diana-caserta

Slottet i Caserta ble ellers laget for å matche Versailles, og foruten de to hagene utendørs, er selve bygningen også verdt et besøk. Her finner man foruten møblene etter kongefamilien rikelig med malerier, relieffer og skulpturer, og dessuten flere biblioteker. Opplysningsidealene ble holdt i hevd av familien, dog ikke på den jernharde ideologiske måten. Rommene er også dekorert med kunst med kristne motiver.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629