Innenriks

Eksistensgrunnlaget til alternative medier som Document, er at det er visse ting de etablerte mediene helst vil at du ikke skal vite noe om, eller ikke finner kritikkverdige i det hele tatt.

Jeg er blitt gjort oppmerksom på en sak fra Norge som vekker internasjonal oppsikt, avsky, fordømmelse, sjokk og vantro, herunder i hovedsak i rumenske, amerikanske og britiske publikasjoner, men som har blitt forbigått i total stillhet av norsk presse (vi kan bare spekulere i hvorfor).

Det dreier seg om den rumenske mannen Marius Bodnariu og hans norske kone Ruth, som i midten av november ble fratatt sine fem barn av barnevernet. Tiltalen går ut på «kristen indoktrinering». Foreldrene har allerede tapt en anke.

Saken er blant annet blitt omtalt av amerikanske Christian Today.

Child welfare services in Norway have reportedly removed five Christian children from their parents’ home and placed them into foster care after the parents were accused of radicalizing and indoctrinating their children with Christianity.

Er det synet til barnevernet at kristenopplæring er en form for radikalisering, og tilstrekkelig hjemmel for å frata foreldre barna? Hva er det egentlig som foregår?

According to the British-based Christian Institute, Norway’s child protection services, known as the Barnevernet, seized the three sons and two daughters of Ruth and Marius Bodnariu in mid-November.

Although the family wasn’t quite sure at the time why their children were being taken away from them, their lawyer discovered that the parents were being charged with Christian indoctrination.

The family’s ordeal began on Nov. 16 when the Barnevernet took the Bodnariu’s two daughters out of school without their parents knowledge and moved them to an undisclosed location. Officials then went to the family’s home, allegedly without documentation, and seized two of the sons and arrested Ruth, who took her baby son, Ezekiel, with her to the police station. Officials also went to Marius’ work and arrested him.

At barn i Norge blir ansett som statens eiendom, også politisk og religiøst, blir i andre land sett på som en helt absurd autoritær praksis, om man dømmer etter reaksjonene i sosiale medier. Er Sovjetunionen noe vi virkelig ønsker å bli sammenlignet med?

Mangelen på konservative miljø av betydning i Norge, som kan forsvare familieinstitusjonen som privat sfære, er muligens en del av problemet vårt.

Christian Post melder om at en etterforskning ble opprettet etter tips fra rektoren til barnas skole, som advarte om at foreldrene var «veldig kristne» (tydeligvis en forbrytelse i disse dager), og at disse hadde lært sine barn at Gud straffer synd (også en forbrytelse, i motsetning til å lære sine barn at Allah straffer synd). Hun hadde angivelig ingen mistanker om fysisk mishandling. En etterforskning ble uansett åpnet, ifølge broren til Marius Bodnarius.

Facebook page was created to support the family and provides some insight into their case. Marius’ brother, Daniel, posted on the page Wednesday that the social services investigation was prompted by a call from the principal of the daughters’ school, who listed concerns about how the children were being raised, disciplined at home and the nature of the family’s Christian faith.

Daniel explained that the principal cited how the parents, aunts, uncles and grandmother of the children believe that «God punishes sin.»

«[The principal] does not believe them to be physically abused at home, she believes that the parents need ‘help’ and guidance from the Barnevernet into raising their children,» the English translation of Daniel’s post reads.»

Som jeg tidligere har bemerket, har store deler av eliten skiftet sivilisasjonslojalitet.

Pressen ville derfor trolig allerede ha skreket etter opprettelsen av en granskningskommisjon for Barnevernet, og forlangt at den gjeldende rektoren ble sparket, og muligens også siktet for hatkriminalitet, hadde dette dreid seg om en viss annen religiøs gruppe enn den tradisjonelt europeiske.

Saken virker dog ikke å være helt uten nyanser. Barna skal ha fortalt etterforskere at de har blitt straffet med blant annet ris og ørefik. De har fryktet straff, men ikke sine foreldre.

Daniel, who is a pastor, added that when investigators interrogated the girls about their home life, the girls admitted that they hide some things from their parents because they fear being pulled by the ear or spanked. Daniel added that the girls explicitly told investigators that although they might fear punishment, they do not fear their parents.

[…] «From the legal documents received in Marius and Ruth’s case, it is clear that there are no signs of physical abuse; but that the (older) children stated that they were being punished.»

Også denne informasjonen stammer imidlertid fra broren til Marius Bodnarius, selvsagt ingen habil kilde. Barnevernet har hittil vært meget tilbakeholdne med detaljer i saken. Det er på nåværende tidspunkt dermed for tidlig å utelukke at det kan ligge enda mer bak, selv om uskyldspresumpsjonen alltid er et godt utgangspunkt. Bombastiske konklusjoner er noe som frarådes Documents lesere.

Disse opplysningene endrer uansett ikke på det problematiske i at saken, etter det som foreløpig har fremkommet om den, ikke ble opprettet på grunnlag av mistanke om fysisk avstraffelse, men om kristen trosopplæring, og at dette også skal være en sentral del av tiltalen.

Om dette medfører riktighet, og igjen er det viktig å være klar på at det er noe usikkerhet knyttet til sakens detaljer, er det i seg selv uhyre urovekkende.

Barnevernet – i sin nåværende form en anomali i internasjonal sammenheng – har tidligere blitt felt for brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8, som angår retten til respekt for privatliv og familieliv. I denne bestemte saken kan også religionsfriheten ha blitt krenket. La oss heller ikke glemme lovverket mot etnisk diskriminering, om man tar høyde for praksisens selektive natur.

Foreldrene intervjues i Radio Bucuresti lørdag (forvent ingen dekning fra NRKs Dagsnytt Atten), og 3. desember var saken oppe til diskusjon i Europarådets parlament. Nærmere 40.000 mennesker har nå også gitt sin signatur til en underskriftskampanje som kaller for gjenforening av familien.