Tidligere redaktør for Times of Israel, David Horovitz, analyserer president Mahmoud Abbas’ lek med ilden. Han gjør nå det han tidligere hadde lovet han ikke skulle gjøre: Tenne en ny intifada, denne gang med religiøst fortegn.

Nesten alle israelere frykter en slik intifada. De vet hva som skjer i Syria og Irak. Sekterismens svøpe kan også ramme Israel og hvis ballen først begynner å rulle er den vanskelig å stanse.

Likevel er det dette kortet Abbas spiller. Han sier én ting til Israel og verdenssamfunnet og gjør noe helt annet.

Siden Norge ikke har medier som fortjener navnet hederlig journalistikk når det kommer til Israel, er det verdt å rekapitulere det elementære: Ehud Olmert fremsatte et tilbud til Abbas i 2008, som innfridde alle palestinske krav, så godt som. Utgangspunktet skulle være 1967-linjen og justeringer skulle være basert på frivillighet.

ANNONSE

Israel var villig til å avstå Vestbredden og Øst-Jerusalem. Men som Olmert senere fortalte avslo Abbas tilbudet, uten i det hele tatt å respondere på det.

I 2012 sa han i et intervju at hans krav kun var Vestbredden og Øst-Jerusalem, nettopp det som han ble tilbudt av Olmert fire år tidligere. Han sa også at selv om han er fra Safed i det nordlige Israel har han ikke noe krav om å få bosette seg der igjen, kun gjense det.

Men da utenriksminister John Kerry forsøkte å få igang fredsprosessen i 2013-2014 var det likevel dette Abbas krevde: Right of return for alle palestinske flyktninger helt ned til tredje og fjerde generasjon. Abbas vet godt at det er et uantagelig krav for Israel. Det ville ødelegge Israel som jødisk stat.

Arafat avslo et lignende tilbud fra Ehud Olmert med samme begrunnelse: Han sa han ikke hadde mandat til å kansellere right of return. Et slikt standpunkt er det samme som å abdisere lederskap og overlate initiativet til islamistene i Hamas, Hizbollah og IS. De er innbyrdes fiender, men enige om én ting: Israel skal utslettes.

Å utløse en intifada som vil bli erklært jihad er deres store drøm, og Abbas har brakt den nærmere realisasjon.

Abbas bruker FN som talerstol for slik religiøs krigshissing. Han påstår at jødene forsøker å fordrive muslimene fra Tempelhøyden.

Hans retoriske opptrapping begynte for ett år siden:

So why, a year ago at the UN, did he falsely and despicably accuse Israel of pursuing a policy of “genocide in Gaza” — a charge guaranteed to ratchet up Arab and especially Palestinian hostility to Israel? And why, last week at the UN, while disingenuously warning Israel against transforming the conflict “from a political to a religious one,” did he intensify his campaign to do precisely that — with predictably murderous consequences?

Det alvorlige er at FN lar seg selv være redskap for kreftene som ønsker å utslette Israel, under dekke av «rettferdighet». Norge og EU er med på ferden. Kjøttvekta til Organisasjonen av islamske stater gjør at FN lar seg bruke.

Last Wednesday in New York, Abbas culminated a series of incendiary allegations in recent months about purported Israeli plots against al-Aqsa Mosque by telling the world and, most relevantly, his own watching people that, in Jerusalem, “extremist Israeli groups are committing repeated, systematic incursions upon Al-Aqsa Mosque.” The Israeli government, he went on, is pursuing a “scheme” to impose “a new reality” at the Temple Mount, “allowing extremists, under the protection of Israeli occupying forces and accompanying ministers and Knesset members, to enter the Mosque at certain times, while preventing Muslim worshipers from accessing and entering the Mosque at those times and freely exercising their religious rights.” In fact, Israel, after capturing the Mount in 1967, capturing the holiest site in Judaism, chose to permit the Muslim authorities to continue to administer its holy places, and barred Jews from praying there. These are arrangements it maintains to this day; arrangements it is, to put it mildly, hard to imagine any other conquering force in such circumstances initiating and preserving.

Norske medier med NRKs korrespondenter i fremste rekke har aldri kommentert at Yasser Arafat benektet jødenes historiske nærvær i Jerusalem. Det er så vanvittig at det er vanskelig å tro at noen i ramme alvor kan fremsette en slik påstand. Men Arafat og hans i navnet sekulære fløy gjorde det og de visst utmerket godt at de dermed appellerte til den islamistiske fløyen.

Abbas følger bare opp denne kursen. Når Sidsel Wold støtter opp under retorikken er det å la NRK bli talerør for historisk revisjonisme med overslag til en antisemittisme som har forbindelser til nazismen.

But the fact is that Abbas has never sought to counter his predecessor Yasser Arafat’s assertion that there were no Jewish temples in Jerusalem and thus, by extension, there is no historic legitimacy for Jewish sovereignty here. The fact is that Abbas has allowed no sense of Jewish connection to the Temple Mount to complicate the Palestinian narrative of Israeli-Jewish illegitimacy there. The fact is that Abbas never moved decisively to prevent vicious anti-Israeli incitement in the Palestinian media. The fact is that Abbas’s PA continued the practice of honoring terrorists and “martyrs.”

Historisk har islamismen og den arabiske nasjonalismen historiske røtter og slektskap med fascismen. Den vinden Abbas forsøker å blåse opp har noen meget mørke undertoner.

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629