Anne Applebaum deler samme oppfatning document og mange andre har kommet til: Eurounionen står ved en skillevei. Enten en politisk union eller oppløsning.

Hellas har gjort veivalget klart. I stedet for å moralisere over et medlemsland burde politikere og presse ha avstand og innsikt nok til å se at Hellas havnet i denne situasjonen fordi det ble presentert for en uimotståelig fristelse: en sterk valuta gav anledning til mange gratis luncher.

the Greek crisis represents a turning point in the history of the European Union and in particular of the euro zone, the European states that use a common currency. They will now either have to deepen their union — or refuse to do so and watch it drift apart.

Until now, no one has wanted to make this choice. Since the creation of the euro in 1999, the members of the currency union have lived in a state of what Marxists used to call false consciousness. They have shared a currency and a central bank. But they’ve had different tax policies, they’ve run different budgets and they’ve followed radically different economic paths. The result is that the euro has been a brilliant success for Germany and a disaster for Greece — as well as, arguably, several other countries

Det var ikke uvanlig å møte politikere i Brussel som var klar over disse diskrepansene mellom medlemslandene, skriver Applebaum. Men de trodde at en felles valuta ville tvinge landene til disiplin. De ville frivillig innse at de ville måtte samordne skattepolitikk, budsjetter og inngå en politisk union hvis valutaen skulle ha noen mening.

Men det skjedde ikke. Det finnes ingen slik pedagogisk evne, og slett ikke i Hellas, skulle det vise seg. Alle som kjefter på grekerne burde forstå bakgrunnen for dagens krise, i stedet for å gjøre det til en moralsk feil hos grekerne.

ANNONSE

The era of false consciousness is over, as is the pretense that Europe could have a successful common currency without other common economic policies. If it wants to survive, the euro zone now has to become Euroland: something much more like a federal state, or a quasi-state, or anyway an entity that shares more than the same bills and coins. This federal union, whatever structure it is to take, will have to write the rules for member states but not in an atmosphere of emergency, as happened in Athens in 2010. This union will have to be created openly, according to agreements that are well understood and agreed upon by elected governments and parliaments in advance. The rough parallel in U.S. history is the move from the Articles of Confederation to the Constitution.

Men er en slik forbundsstat sannsynlig? Selv ikke tyskerne ønsker å inngå i noen føderal stat når det kommer til stykke.

Eurokrisen handler om noe langt mer enn Hellas. Det kan det ikke lenger herske noen tvil om, og Frankrikes fortvilte forsøk på å redde Hellas’ plass kan ikke skjule det.

 

http://www.washingtonpost.com/opinions/euro-zone-must-become-euroland/2015/07/08/de62669c-2587-11e5-b77f-eb13a215f593_story.html?wpisrc=nl_popns&wpmm=1

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629