Nytt

Hillary Clinton var en av dem som forsøkte å kapitalisere på skytingen i Charleston. Hun mente selv hun var modig som tok til orde for gun control, men Clinton forsøkte å utnytte tragedien på en annen måte: Til å gi middelklassemennesker dårlig samvittighet fordi de beskytter seg.

I et land med mange våpen og store økonomiske og sosiale forskjeller kan beskyttelse gi seg mange utslag, også overdrevne.

Men Hillary Clinton utnytter tragedien når hun sier at beskyttelse kan erstattes av kjærlighet og at det å ha fordommer mot «hettekledde svarte» er ubegrunnet.

Hun knyttet også an til rasisme mot svarte i det amerikanske samfunnet. Her gjør hun en forvirret hvit ungdoms sadisme til et ledd i amerikansk rasepolitikk. Det er et stivt stykke.

“Just as earlier generations threw off the chains of slavery and then segregation and Jim Crow, this generation will not be shackled by fear and hate,” the Democratic presidential hopeful said, adding that upon hearing the news of Wednesday’s massacre of nine people in Charleston by a white supremacist “I was so overcome, how to turn grief, confusion into purpose and action. But that’s what we have to do.”

Hun bruker et faktum til å gjøre et retorisk sprang:

“For me and many others, one immediate response was to ask how it could be possible that we as a nation still allow guns to fall into the hands of people whose hearts are filled with hate,” she said.

Som om det er mulig å vurdere hvor mye hat det er i et hjerte, se inn i det og forhindre at disse får kjøpt våpen. Eller er det en generell, strengere våpenlov hun går inn for? Dette vil være vanskelig, det kjenner også Clinton.

Having been first lady of Arkansas before being first lady of the United States, she said, “I know that gun ownership is part of the fabric of a lot of law-abiding communities.”

“What I hope with all of my heart is that we work together to make this debate less polarized, less inflamed by ideology, more informed by evidence, so we can sit down across the table, across the aisle from one another, and find ways to keep our communities safe while protecting constitutional rights.”

Men «oppildnet av ideologi» er nettopp det Clinton bedriver. Hun vil likevel ha ros for å ha gjort det motsatte! Så går hun i gang med virkelig å oppildne: Det finnes en hvit rasistisk ideologi og den har historiske røtter. Men er den levende i dagens USA? Mange vil si det motsatte. Men ikke bare lever ideologien, den finnes også «embedded» i samfunnets institusjoner. Dette er to alvorlige anklager fra en presidentkandidat.

Agreeing with Obama about the need to renew gun-control efforts, Clinton said, “I stand before you because I know and you know there is a deeper challenge we face.”

“Once again, racist rhetoric has metastasized into racist violence. Now, it’s tempting, it is tempting to dismiss a tragedy like this as an isolated incident, to believe that in today’s America, bigotry is largely behind us, that institutionalized racism no longer exists. But despite our best efforts and our highest hopes, America’s long struggle with race is far from finished,” she said.

Rase er blitt et komplisert spørsmål i et land der de svarte bare utgjør én gruppe, men Clinton later som om det er 60-årenes skillelinjer som gjelder.

“I know this is a difficult topic to talk about. I know that so many of us hoped by electing our first black president, we had turned the page on this chapter in our history. I know there are truths we don’t like to say out loud or discuss with our children. But we have to. That’s the only way we can possibly move forward together. Race remains a deep fault line in America. Millions of people of color still experience racism in their everyday lives.”

Clinton gjør svarte til ofre. Den patroniserende hvite fra overklasse som er generøs og forståelsesfull.

“Our problem is not all kooks and Klansmen. It’s also in the cruel joke that goes unchallenged. It’s in the off-hand comments about not wanting ‘those people’ in the neighborhood,” she continued. “Let’s be honest: For a lot of well-meaning, open-minded white people, the sight of a young black man in a hoodie still evokes a twinge of fear. And news reports about poverty and crime and discrimination evoke sympathy, even empathy, but too rarely do they spur us to action or prompt us to question our own assumptions and privilege.”

Clinton evoked the goal of “what I once called ‘a village,’ where there is a place for everyone.”

Man må lese Clinton som om frykten for de hettekledde er ubegrunnet. Vil slike fromme ønsker påvirke folk? Er det bare hvite mennesker som blir redde?

Clinton glemmer også at volden går den andre veien.

Usaama Rahim

Da Usaama Rahim ble skutt og drept av politiet i Boston nylig, forsøkte broren hans å påstå at han ble skutt i ryggen. Mange hev seg på påstanden om politivold. De forsøkte ganske åpenlyst å knytte undertrykkelse av svarte til jihad. Utnyttelse av svartes frustrasjon er noe mediene har appellert til i lang tid. Det var først da det ble skutt mot politistasjonen i Ferguson og det ble rene opptøyer i Baltimore, at pressen forsøkte å distansere seg. Men mediene må bære ansvar for å ha oppildnet svarte til å føle at de er offer for politivold. Flere politimenn er den siste tiden blitt skutt.

Clinton har svaret klart på hva USA mangler:

“I know it’s not usual for somebody running for president to say what we need more of in this country is love and kindness. But that’s exactly what we need more of. We need to be not only too busy to hate but too caring, too loving to ignore, to walk away, to give up.”

Clinton sa dette i en tale til borgermestre i San Fransisco lørdag.

 

http://pjmedia.com/tatler/2015/06/20/hillary-deeper-challenge-after-charleston-is-racism-and-not-just-kooks-and-klansmen/

Les også

State of the Union -
Løgnen om Benghazi -
Alpha-dog Hillary -
Nok appeasement -
Fra Saigon til Bagdad -