De to mennene som angrep Muhammedkarikaturutstillingen i Garland, Texas, søndag, hadde vært i intens twitter-kontakt med IS-krigere i Syria og Irak. Det var derfra oppfordringen om å angripe utstillingen kom.

Twitter-trafikken viser hvordan IS bruker sosiale medier til å inspirere, oppfordre og egge sympatisører verden rundt til å handle. Det er umulig å si hvor grensene går mellom medlemmer og ikke-medlemmer. IS er blitt en brand, en merkevare, som fritt kan tas i bruk av alle. Det gjør at antallet sympatisører er så stort at politiet umulig kan følge med på alle, og enda vanskeligere er det å avgjøre hvem som kan vise seg å bli farlig.

“The ISIS guys are talking to these wannabes on Twitter all day long,” a senior law enforcement official said. “It’s like the devil is sitting on their shoulder saying, ‘Come on, they’re insulting the prophet, what are you going to do about it?’ ”

garland.elton.simpson2

ANNONSE

Den ene av Garland-angriperne, Elton Simpson, hadde vært i politiets søkelys så langt tilbake som i 2010, da han ga uttrykk for ønske om å slutte seg til al-Shabaab i Somalia. Med IS befinner fronten seg over alt.

Tidligere gikk etterforskning ut på å finne hemmelige kontakter mellom gjerningsmenn og bakmenn. Slik er det ikke lenger. Trafikken skjer åpent over twitter. Selv der hvor det er åpne oppfordringer om angrep er det vanskelig å vurdere seriøsiteten.

Elton Simpson var en slik løs kanon som det er vanskelig å vite om man skal ta alvorlig.

But any secret ties that officials might find may be less important than the public exchanges of messages on Twitter by one of the gunmen, Elton Simpson, in the weeks before the attack. Mr. Simpson, a convert to Islam with a long history of extremism, regularly traded calls for violence on Twitter with Islamic State fighters and supporters, as well as avowed enemies of Pamela Geller, the organizer of the cartoon contest.

His Twitter contacts included Junaid Hussain, a British fighter with the Islamic State in Syria known as Abu Hussain al-Britani, and Mohamed Abdullahi Hassan, a Somali-American now in Somalia who uses the name Mujahid Miski and frequently promotes the Islamic State. Both men called for violence, and Mr. Hassan had suggested the Texas event as a possible target.

Hussein kom med en konkret oppfordring om at Simpson burde angripe utstillingen:

On April 23, 10 days before the Texas attack, Mr. Hassan linked to the planned cartoon event in Texas, praised the January shootings at a satirical newspaper in Paris and called on jihadists in the United States to follow that example.

“The brothers from the Charlie Hebdo attack did their part,” Mr. Hassan wrote in the post. “It’s time for brothers in the #US to do their part.”

Ansvar – anyone?

Man må spørre: De som kritiserer karikaturer av profeten og satire over islam, er de med på legitimere voldelige reaksjoner? Ved å understreke så sterkt «ytringsansvar», er de med på stemple de som viser manglende respekt som legitime mål?

Det er en problemstilling som mediene ikke reiser, men som er relevant og høyst aktuell.

NRKs Joar Hoel Larsen har til og med sagt at Pamela Geller og hennes American Freedom Defense Initiative planla utstillingen som en provokasjon og at de også ønsket å fremprovosere et voldelig angrep. Han legger altså skylden for volden på ofrene. Prinsipielt kunne Hoel Larsen sagt det samme om Charlie Hebdo, også de provoserte bevisst. Var de dermed skyld i sin egen død?

 Dette er et syn som deles av flere, det viser oppropet mot amerikanske PENs ytringsfrihetspris til Charlie Hebdo som fikk 200 underskrifter. Oppropet er blitt plukket fra hverandre i USA. Men i Norge blir ikke de anstendige kritisert i særlig grad.

NRK kan fortsatt dra høyreekstremismekortet, som nærmest delegitimerer ofre for islamistisk vold, og adjektivene mediene bruker om Pamela Geller, underbygger dette blame the victim-game. Hun ba om det.

garland.nadir.hamid.soofi

Den samme Hoel Larsen betvilte at Simpson og hans medsammensvorne, Nadir Hamid Soofi, hadde handlet på ordre fra IS. Det var nok heller snakk om to forvirrede sjeler. Når praten går om «ensomme ulver» som er islamister har ikke ordene samme truende klang som om høyreekstreme.

Hoel Larsen vil gjerne ha frem at IS makt ikke strekker seg til Texas. Det var snakk om spontane individuelle handlinger.

Men dermed underslår han hva som er kalifatets styrke: at det ikke finnes noen slike grenser. Han opererer med et utdatert system for instruksjon og ledelse. IS styrer folk ved å inspirere og egge dem. Hvem som helst kan bli en jihadist. Anytime.

Hvis man lyttet nærmere sa ikke IS at de ga ordre til angrepet. De sa at det var en av deres som utførte det.

The brief statement from the Islamic State did not claim that it had ordered the Texas attack, though it called the gunmen, Mr. Simpson, 30, and Nadir Hamid Soofi, 34, “two soldiers from the soldiers of the caliphate.”

The statement expressed hope that the men, who had been living in Phoenix, would be granted “the highest rank of paradise” and threatened that future action against the perceived enemies of Islam would be “worse and more bitter,” according to a translation by the Site Intelligence Group, which tracks extremist statements.

Brand-name

IS kan velge og vrake hvilke aksjoner det vil påta seg æren for. IS har skapt et navn som fenger muslimer verden over. Det er det som burde bekymre myndigheter og medier. I stedet forsøker mediene å snakke angrepene ned, ved å automatisk å hevde at det ikke er sikkert det er noe politisk budskap bak, og det er ukjent hva motivet kan være. Når gjerningsmennene så blir kjent forsøker man å bagatellisere nettopp det som er kjernen i operasjonen: Tiltrekningskraften, appellen. Den globale jihad. Man tar ikke en gang ordet i sin munn.

By announcing its militant ideology in slick multilingual propaganda, the group has positioned itself to bless and take some credit for terrorist acts carried out in its name by sympathizers anywhere in the world.

“ISIS and its caliphate is becoming a brand, looser even than a network like Al Qaeda,” said Omer Taspinar, a scholar on political Islam and the Middle East at the Brookings Institution. “It’s a kind of spiritual belonging. Claiming credit does not necessarily indicate any kind of organizational link.”

http://www.nytimes.com/2015/05/06/world/middleeast/isis-texas-muhammad-cartoons.html?_r=0

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629