Theodore Dalrymple har noen interessante bemerkninger om den skandinaviske psyken i City Journal etter terroren i København.

En dansk lærerinne som The Guardian hadde snakket med, lurte på hva hun skulle si til de åtte år gamle elevene sine, for selv om man visste at terrorangrep hadde skjedd både i London og Paris, var det vanskelig å tenke seg at det skulle skje i deres eget «eventyrland».

Danmark er ganske riktig et beundringsverdig land, kommenterer den pensjonerte engelske legen. Men denne innstillingen er mer en selvtilfredshet, det er egentlig en form for arroganse som krever en overbevisning om egen moralsk storslagenhet:

But behind the teacher’s notion that she and her compatriots live in a fairytale country lies not only complacency, but arrogance. “We are so wise and nice that what goes on in the rest of the world cannot affect us,” they suppose. “Moreover, anyone who comes to live here must be so thankful for our generosity that he must be grateful to us.” This is indeed a fairytale, as real life is not. It requires a form of moral grandiosity to believe that you can live in such a tale, with a happy beginning, a happy middle, and a happy end, without ever having to think of such potentially nasty beasts as national interest and old enmity.

Det gjelder jo ikke akkurat bare Danmark. Over hele Skandinavia ligger det liksom en illusorisk forståelse i luften av at egen godhet er en slags garanti for usårlighet.

http://www.city-journal.org/2015/eon0217td.html

Les også

-
-
-
-
-
-
-