Innenriks

Kvinner i land som Irak, Syria og Afghanistan lider mest under fundamentalisme. Omfanget av volden kan ikke lenger ignoreres sier et internasjonalt panel av menneskerettighetsforkjempere.

Norske medier, som ellers er svært så påpasselige med å påpeke alt vondt og urettferdig i verden, har vært fullstendig tause om kvinnefestivalen i Oslo.

Temaet er dystert, og vil, uansett hvordan man snur og vrenger på det, involvere at man går islam nærmere i sømmene. Eller på politisk korrekt språk: personer som misbruker den fredelige religionen islam, må gås nærmere i sømmene. Det er som å åpne Pandoras eske.     

In a debate about jihadis, campaigners at the World Woman Festival in Oslo said that in countries such as Iraq, Syria, Afghanistan, Iran and Pakistan, women’s rights were increasingly being threatened by fundamentalists who wanted to return to the Middle Ages.

15-Yazidi-Woman-AFP

Deltakerne lyttet til kritikk om hvordan de vestlige demokratiene ignorerer kvinners lidelser under trusselen av islamsk fundamentalisme.   

Fawzia Koofi, en afghansk politiker og forfatter av bestselgeren My Favourite Daughter, sa at på 70-tallet ble jihadistene gitt blankosjekker for å stanse krigen mot Sovjetunionen, men at kvinners rettigheter fortsetter å bli ignorert.

Den pakistanske advokaten Hina Jilani sa at den gangen var kommunismen den største trusselen, men at fundamentalisme kunne bli enda mer faretruende for oss alle. Mer religion er ikke svaret, mente hun.   

“Ending religious fundamentalism with more religion is dangerous work. These policies do not work.”

Hina Jilani la til at liknende advarsler ble ignorert før terrorangrepet mot World Trace Center i 2001.

“We are the voices of the women who said, much before 9/11, much before the world felt the effects of jihad, ‘Don’t go down that road, it is dangerous’, but we were silenced.”

Yanar Mohammed, lederen av Organisation of Women’s Freedom in Iraq (OWFI), som organiserer krisesentre for kvinner i Bagdad, mente at irakiske kvinner led som følge av at USA og Storbritannia ikke hadde stanset dannelsen av ISIS. 

“Thousands of Yazidi woman have been sold into enslavement,” she said. “They are sold on 15 times as the men are told not to keep them a long time. But nobody is doing anything about this.”

Festivalens organisator, Deeyah Khan som lagde den Emmy-pris-vinnende dokumentaren Banaz: A Love Story om en britisk kvinne som ble myrdet av sin familie i et æresdrap, uttalte: 

“We give so much space to the villains, such as IS, yet the heroes get so little space. We are here to stand in solidarity with the heroes.”

Norskfødte Deeyah Khan, som måtte flykte fra Norge til Storbritannia og derfra til USA på grunn av trusler fra islamister, sa at Charlie Hebdo-massakren ikke kunne sees som et enkelttilfelle, men som en del av en islamistisk terrorkampanje for å stanse all kritikk.

The Egyptian-American writer Mona Eltahawy, who was assaulted by Egyptian security forces while covering the Arab Spring demonstrations in 2011, warned that there was an epidemic of sexual violence in Egypt and that “there could be no revolution without a sexual revolution”.

Gro Harlem Brundtland deltok i konferansen og sa at det var vanskelig å være en kvinne «and a changemaker and to deal with your country as a whole” men at det var det hun hadde satt seg fore. I motsetning til Margaret Thatcher, sa hun, som hadde følt at det var nok “just to be a woman and become Prime Minister”.

Utfordringene er utvilsomt mange og komplekse, men noen må tørre å stikke hodet ut og si at kvinneundertrykkelsen og volden må ses som islams skyggeside. At disse problemene gjennomsyrer sharialovene, påkledningen, familiens forventninger, barnas oppdragelse og kjønnssegregering i moskéene.

Jenter er ikke født med idéen om at de er mindre verdt og det vil kreve mye av det norske samfunnet å nå frem med budskapet om likeverd når hele oppveksten preges av islams kjønnsrollemønster.

Norske politikere og media må ikke ta for gitt at disse jentene «oppdager» sine rettigheter simpelthen ved å bli født i Norge. Denne kampen må kjempes i barnehagene og i skolene. Det er her muslimske barn må finne norske verdier. Ved å si at alle kulturer er likeverdige slår man beina under motvekten til islams kvinnesyn.

Avisene kunne jo for eksempel starte med å rapportere om at det faktisk pågår en kvinnekonferanse i Oslo. Hvorfor må vi til en britisk avis for å oppdage dette?   

The Independent