Kommentar

Regjeringen Löfven og den borgerlige alliansen har i all hemmelighet ført forhandlinger med sikte på å unngå nyvalg og marginalisere Sverigedemokratene for godt.

Sverigedemokratene sitter i vippeposisjon  og det er den maktstillingen de andre partiene ønsker å frata dem. De ønsker å gjøre det gjennom å endre reglene for hvordan statsbudsjettet vedtas. Eksperter på forfatningsrett advarer og sier det nærmer seg grunnlovsforandring, og det skal etter svensk lov, liksom norsk, vedtas av to forskjellige Riksdager. Her blir man enige på kammerset.

Sverigedemokratenes velgere – rundt 800.000 kan oppfatte dette som at man endrer de parlamentariske spillereglene på bakrommet for å sjalte dem ut av prosessen- Det kan og bør oppleves som udemokratisk.

Parlamentarisme med flerpartisystem forutsetter den konkurranse og motsetning som budsjettstriden er uttrykk for. Ved å inngå avtaler som endrer reglene slår de andre partiene seg sammen mot det ene partiet, SD.

Partipolitikken blir 7 mot 1.

Men det er bare å ta konsekvensen av hva mange socialdemokrater og andre har sagt siden valget: at 87 prosent stemte på noe annet enn SD, denne overveldende majoritet har derfor rett til å bestemme. 13 % har ikke rett til å bestemme over 87 prosent, sier denne logikken. Men en slik tanke har ikke noe med parlamentarisme å gjøre. For å få til det må de andre partiene bli enige om å danne en blokk. Mot SD.

Men det er ikke slik parlamentarismen er tenkt. Det er basert på representasjon. De 13 prosent som har stemt på SD mener at deres standpunkt er verdifulle. De vil gjerne bli hørt. Og under normale omstendigheter vil de kunne presentere sitt syn i Riksdagens ulike komiteer, så stort er partiet blitt at det kan gjøre sin stemme hørt.

Siden budsjett er gjenstand for drakamp mellom den borgerlige blokken og den rødgrønne, og ingen av dem har flertall alene, kan SD selvsagt selge seg dyrt.

Da budsjettet skulle vedtas led Löfven nederlag. Det gjorde han fordi han søkte samarbeid til venstre, ikke mot høyre. Da alliansen stemte for sitt forslag, stemte SD med, for å vise hvor makten ligger. Det utløste regjeringskrise. Löfven utskrev nyvalg.

Selv den svenske pressen spåddet at det kom til å bli et SD-valg.

Forhandlingene om å endre spillereglene og unngå vyvalg er enda en omdreining på en skru som har et antiparlamentarisk preg: de andre partiene respekterer ikke SD og ikke dets velgere. De har «fel åsikter». En stor majoritet har makt til å underkjenne deres røster. Men det er å underkjenne demokratiet.

Så langt har den politiske korrektheten ført Sverige. Man nekter å anerkjenne SDs stemmer. Det er det samme som å diskvalifisere deres velgere. Hvilket i sin tur er å underkjenne de demokratiske spillereglene.

Flertallet i den svenske Riksdagen leker med ilden.