Sakset/Fra hofta

Den politiske reaksjonen på UKIPs suksess har vært lite hensiktsmessig, skriver professor Paul Collier – forfatteren av «Exodus» – i The Guardian.

Venstresiden er redd for åpent å erkjenne at innvandring på den nåværende skalaen har store kostnader, konstaterer han, dels fordi de frykter økt fremmedfiendtlighet, og dels fordi de i så fall et stykke på vei ville gi høyresiden rett i advarsler som de mener er overdrevne.

Paul_Collier_World_Economic_Forum_2013

Collier skisserer nærmest et utkast til en fredsavtale:

The key to getting out of this dangerous situation is to recognise that there is no inconsistency in asserting that past immigration has been modestly beneficial, while accepting that there is now a good case for curtailing further immigration.

For mye av diskusjonen har hittil dreid seg om de samfunnsøkonomiske konsekvensene, mener Oxford-professoren, og legger til at disse er relativt små. Det er de langsiktige sosiale kostnadene som bør bekymre oss.

For Storbritannias vedkommende er en slik kostnad overbefolkning:

As to population size, Britain is already one of the most crowded countries in Europe, and there is a sound environmental argument for protecting quality of life by discouraging further substantial increases.

Det økte mangfoldet har dessuten sin pris i form av svekket samhold. En konsekvens kan bli dårligere velferd:

As to diversity, it involves a trade-off: as it increases, variety is enhanced but cohesion reduced. Variety is good but, unfortunately, as cohesion erodes voters become less willing to support generous welfare programmes.

For den øvre middelklassen er det derimot lønnsomt, og de har den psykologiske fordelen av å kamuflere beskyttelsen av sine egne interesser som sjenerøsitet.

Når UKIPs velgere beskytter sine interesser, portretteres det derimot som utslag av de laveste menneskelige instinkter. Men adferden er to sider av samme sak, og den velbegrunnede innvandringsmotstanden forsvinner ikke selv om eventuell rasisme gjør det:

While Ukip supporters may well be deluded, racist and misled, their opposition to further rapid immigration is indeed likely to be in their own best interest. There is a good case for confronting their delusions and racism, and countering the misleading drizzle of anti-immigrant anecdotes, but this would not make them accepting of continued high immigration.

Artikkelforfatteren drøfter forskjellene mellom nasjonene på de britiske øyer. Irland fremstår som mindre skeptisk til innvandring. Kunne England ha noe å lære? Neppe, av to viktige grunner:

The immigrants to Ireland were overwhelmingly Catholic east Europeans, and so integrated into the basic Irish unit of social organisation relatively easily. Further, the Irish welfare system remains rudimentary, so once the economy crashed many of its immigrants left.

Et av de store problemene med innvandringen til England, er den manglende assimilasjonen, fortsetter Collier:

[T]he rate at which migrants are assimilating appears to be slower than had been expected. Immigrants have tended to cluster, and this reduces social interaction outside the group. Hence, after the surge in immigration since 1997, it may be sensible to have a temporary phase of slower immigration while we take stock of its social consequences.

På den måten kunne man også ta fatt på det prekære problemet med oppdragelsen av egen befolkning:

It would be salutary for business to find that it had to train the existing workforce rather than poach trained workers from poorer countries: what is good for business is not necessarily good for the rest of us.

Er så dette politisk mulig? spør Collier. Den frie bevegelsen i EU kompliserer saken, og mennesketrafikken over Kanalen fra Calais viser at England frister.

Hvorfor det? Kanskje fordi Storbritannia gir umiddelbar tilgang til velferd:

Perhaps it is that, unlike in the rest of Europe, access to our welfare system is not determined by past contributions.

Dette kan forandres uten å be EU om lov, og andre ting kan det forhandles om, poengterer Collier. Venstresiden må ikke nøle med å gripe fatt i dette, avslutter han.

Måtte professorens kloke ord gi gjenlyd over Nordsjøen.

 

Now is the time to slow down immigration