Sakset/Fra hofta

Det er nå et råkjør mot kirka sitt homofilivedtak. Dette er et pinlig skue. En snakker om «sivil ulydighet» (VG), men det er jo absurd. Sivil ulydighet mot hvem? Det er mot en kirke som Stortinget har bestemt skal bli selvstyrt og folkestyrt.

Poenget med demokratireformen (2009) var jo at kirka skulle få større legitimitet ved at ens egne organer skulle ta mer ansvar. Men når Kirkerådet nå har kjørt en demokratisk prosess, debattert, utredet og til sist foretatt en avstemning, blir det latterliggjort og straks høyrøstet underkjent.

Mest absurd er det når politikere fra partier som var med på dette vedtaket om demokratireform, sitter i Oslo og er med på denne desavueringen av en demokratisk prosess de selv har ønsket seg. Det går ikke an!

Selv om vi fortsatt har en statskirke, er kirkens organisasjoner som Kirkerådet å regne for et ikke-statlig organ, altså «sivil». Sivil ulydighet er å yte en slags motstand mot statens lover og politikk ved hjelp av ulovlige men ikke-voldelige virkemidler. Man trosser demokratiske vedtak. Og hvem er det denne gangen som oppfordrer til sivil ulydighet? Det er tidligere stortingspolitiker Håkon Haugli fra Ap som selv var med på demokratiseringsvedtaket i forrige stortingsperiode. Ordfører Fabian Stang (H) og varaordfører Libe Rieber-Mohn (Ap) åpner nå dørene på Rådhuset for prester som vil velsigne homofile ektepar.

Vi har dermed en situasjon at det offentliges politiske representanter oppfordrer til sivil ulydighet mot en sivil organisasjon (Kirkerådet). Det er jo rene barnehagen; en gir selvstyre med den handa og så smekker en til med den andre når en ikke får det resultatet en ønsker seg – og kaller det på toppen av alt for «sivil ulydighet». Og dette skjer i et grunnlovsår.