Nytt

Barack Obama truer Valdimir Putin med fullt sanksjonsregime a la Iran, hvis han våger å sende tropper inn i det østlige Ukraina.

Obama har dermed trukket en grense; «hit, men ikke lenger». Hvis Putin går videre blir Obama nødt til å svare, eller miste all troverdighet. Det vil ikke Kongressen tillate.

Obama har ekstra press for deg fordi alle husker hva som skjedde sist han varslet «a red line» overfor Bashar al-Assad; etter flere små gassangrep sa Obama at nok var nok. Hvis Assad våger et større angrep ville det utløse amerikansk gjengjeldelse.

Angrepet kom, Obama gikk endog så langt at han varslet bombeangrepet, før han ombestemte seg og valgte å stole på Putin.

Ingen har glemt det, aller minst Putin.

Skulle Obama nøle nok en gang vil han ha tapt.

Hvis Putin trapper opp blir Obama derfor nødt til å innfri: han må svare med full boikott av Russland.

Det kan bli kostbart. For alle parter.

Bare i Tyskland tror man det vil koste 300.000 industriarbeidsplasser. Hvilken politiker går frivillig med på noe sånt?

Russland er en så stor økonomi at en nedfrysing av forbindelsene vil ramme verdensøkonomien. Over natta.

Ta olje. Russland produserer 7 mill fat om dagen. Overskuddet på verdensmarkedet er 2 mill fat. Hvis Russland skrur igjen kranene vil det merkes på verdensøkonomien umiddelbart.

Spørsmålet er derfor, vil Obama tørre?

Han har antydet at han vil bruke dollaren som våpen. Har han tenkt gjennom hva det innebærer, eller stoler han på at USAs makt vil tvinge Russland i kne? Makten er bygget på en enestående posisjon som internasjonal valuta, men posisjonen er bygget på tillit. Andre deler av verden forventer kanskje at USA ikke bruker dollar som sitt utenrikspolitiske instrument.

According to figures from Russia’s Central Bank, Russian oligarchs and big business have borrowed heavily from the West, perhaps as much as $160bn in new borrowings over the last two years.

If Russia now defaults on those loans, as it might, inflicting haircuts on banks and big investors, that pain will flow downwards in ways difficult to predict.

European banks have nearly $185 billion in exposure to Russia. France is the leading lender, with $50 billion, and Britain with $20 billion, according to figures from the Bank for International Settlements published by Reuters.

What will mutual funds with exposure to sanctioned Russian sectors tell their clients? Will holdings, estimated at $75 billion in the US alone, be frozen and marked down on portfolios as zero-value, or will everyone be given 30 days to «get out» – sparking a disinvestment campaign? These are not insignificant details that officials are now scrambling to work out.

Cliff Kupchan i Eurasia Group som har møtt Putin ni ganger er ikke i tvil om at Russland vil slå hardt tilbake. En boikott kan føre til varige endringer i handelsforbindelsene. Russland kan vende seg mot Asia.

«It will be big,» he tells me, when asked to quantify the potential blowback from Russian sectoral sanctions. «The Russians will quickly retaliate and pivot away from Europe to Asia for their transportation, heavy equipment and high tech, which is a significant part of Russia-EU trade.»

Det brenner allerede et blått lys for Obama og EU. De sanksjonene man hittil har kommet med mot enkeltpersoner er nålestikk. Det som har skremt russerne er rykter og forventninger: en stakket stund var visa- og mastercard-kortene til kunder i Bank Rossiya rammet. De fikk ikke brukt kortene. Da gikk det opp for russerne at 80-90 prosent av transaksjoner går via visa og mastercard. De var sårbare. Dette skremte folk. Men USA har ikke brukt sin makt. Kanskje Obama er redd sin egen makt?

Da vil ikke Putin være sen med å call his bluff? Det samme gjorde Slobodan Milosevic, Radovan Karadzic og Ratko Mladic på Balkan, og hver gang blunket FN og det internasjonale samfunn.

Fredsmegler Thorvald Stoltenberg kvitterte til og med med å si at «de er serbere alle sammen».

 

Peter Baker Obama has backed himself into a corner over Ukraine