Vesten har to valg: Ettergivelse og tilpasning eller motstand. Putin vil rive den internasjonale orden etter den kalde krigen i filler. Denne orden er bygget på åpne grenser og gjensidig avhengighet. Ifølge læreboken skal det ikke være mulig å bryte ut av en slik verdensorden uten å rive ned taket over eget hode.

Administration officials said Mr. Putin had miscalculated and would pay a cost regardless of what the United States did, pointing to the impact on Russia’s currency and markets. “What we see here are distinctly 19th- and 20th-century decisions made by President Putin to address problems,” one of the officials said. “What he needs to understand is that in terms of his economy, he lives in the 21st-century world, an interdependent world.”

Men akkurat det samme sa man om Hitler før 1939. Da levde man i en verden som var skapt av Woodrow Wilsons prinsipper om nasjonenes selvebestemmelse og Folkeforbundet legemliggjorde folkeretten. Man var så trett av blodtapene i første verdenskrig at man sa: Aldri mer krig. Man trodde Hitler var et fornuftig menneske, at han ikke kunne opptre aggresivt. Han måtte da ha Tysklands beste for øyne, og det tilsa forhandlinger om problemene.

Problemene den gang lignet på de Putin oppgir som grunn: Hitler hevdet at tyskerne i Sudetenland i Tsjekkoslovakia led overlast.

I nyere tid spilte Slobodan Milosevic det samme kortet. Og vestmaktene oppførte seg like svakt, overfor begge, både i 30-årene og påp 90-tallet, dvs 60 år senere.

Gjengs oppfatning skal ha det til at vi lærer av våre erfaringer, og ikke gjør samme feil to ganger. I det minste ikke så kapitale feil.

Men historien forteller noe annet. Vestmaktene bøyde unna. Hvorfor?

Hvis man skreller vekk all tåketale og utenomsnakk så er grunnen enkel: Man ville ikke ta konfrontasjonen. Man ville ikke ha krigen, og for å overbevise seg selv om at det ikke var nødvendig, så man vekk. Nettopp denne unnvikenheten gjorde krigen garantert.

Slik oppfører også Putin seg, og alt annet enn en kraftig motstand fra Vesten vil øke hans apetitt. Putins mål er å gjeninnføre den stormaktspolitikk som fantes på 1800-tallet, da Europas stater lå i krig med hverandre. Det er altså ikke bare Krim som er hans mål, metoden – naken aggresjon er et mål i seg selv.

Dette er noe vestmaktene har vanskelig for å ta inn over seg. Samfunn som lever i fred og ordner konflikter ved forhandlinger eller dialog hater å måtte innstille seg på fiendskap og krig. Det ligger også en makelighetsfaktor i dette, hvilket ordtakene bekrefter: Det skal god rygg til å bære gode dager. Hos mange mangler ryggraden. Under Bosnia-krigen anbefalte man den britiske statsminister John Major å leie seg en ryggrad.

Når en motstander dukker opp som åpent utfordrer makeligheten og rikdommen kan man ikke ignorere trusselen. Omkostningene ved å tilpasse seg blir store. Ikke bare gjennom de ytre tap. Men de indre er enda større: Ens moral svekkes, prestisjen synker, viljen til å forsvare seg er på rask retur. En internasjonal orden som gir opp å forsvare seg vil raskt forvitre.

Derfor er spørsmålet om Ukraina noe som ikke kommer til å forsvinne.

Verden kunne ofre lille Georgia. Men det kan ikke ofre Ukraina. Landet er for stort og viktig. Putins utfordring er for stor. Hvis verden godtar en slik naken aggresjon vil det komme mer, både politisk, økonomisk og militært.

USA har mange kommentatorer som kan sin historie og stiller Obama til veggs. Washington Post har en lederartikkel med den knusende tittelen. President Obama’s foreign policy is based on phantasy.

FOR FIVE YEARS, President Obama has led a foreign policy based more on how he thinks the world should operate than on reality. It was a world in which “the tide of war is receding” and the United States could, without much risk, radically reduce the size of its armed forces. Other leaders, in this vision, would behave rationally and in the interest of their people and the world. Invasions, brute force, great-power games and shifting alliances — these were things of the past. Secretary of State John F. Kerry displayed this mindset on ABC’s “This Week” Sunday when he said, of Russia’s invasion of neighboring Ukraine, “It’s a 19th century act in the 21st century.”

That’s a nice thought, and we all know what he means. A country’s standing is no longer measured in throw-weight or battalions. The world is too interconnected to break into blocs. A small country that plugs into cyberspace can deliver more prosperity to its people (think Singapore or Estonia) than a giant with natural resources and standing armies.

Unfortunately, Russian President Vladimir Putin has not received the memo on 21st-century behavior. Neither has China’s president, Xi Jinping, who is engaging in gunboat diplomacy against Japan and the weaker nations of Southeast Asia. Syrian president Bashar al-Assad is waging a very 20th-century war against his own people, sending helicopters to drop exploding barrels full of screws, nails and other shrapnel onto apartment buildings where families cower in basements. These men will not be deterred by the disapproval of their peers, the weight of world opinion or even disinvestment by Silicon Valley companies. They are concerned primarily with maintaining their holds on power.

Disse tegnene på at sterke krefter motarbeider en gjensidig avhengig verden har vært synlig lenge. Hvis Obama-administrasjonen ikke forstår det og har en politikk som er innstilt på det, har USA et stort problem. Da er det ikke Putin, men USA som vil betale en høy pris.

Unfortunately, Russian President Vladimir Putin has not received the memo on 21st-century behavior. Neither has China’s president, Xi Jinping, who is engaging in gunboat diplomacy against Japan and the weaker nations of Southeast Asia. Syrian president Bashar al-Assad is waging a very 20th-century war against his own people, sending helicopters to drop exploding barrels full of screws, nails and other shrapnel onto apartment buildings where families cower in basements. These men will not be deterred by the disapproval of their peers, the weight of world opinion or even disinvestment by Silicon Valley companies. They are concerned primarily with maintaining their holds on power.

..

as long as some leaders play by what Mr. Kerry dismisses as 19th-century rules, the United States can’t pretend that the only game is in another arena altogether.