Sakset/Fra hofta

Avstanden mellom folk og elite er ikke bare mental, den er ofte geografisk også. Hovedstedene er arenaer for det Peter Hitchens har kalt den «revolusjonære uintelligentsiaen» og deres åndelige etterkommere, mens virkelighetsoppfatningen gjerne er en helt annen utenfor metropolene.

Jean Lassalle, en fransk parlamentariker og tidligere lokalpolitiker som representerer sentrumspartiet Mouvement Démocrate, har gjort noe man kunne ønske at flere politikere gjorde: Han har tilbrakt åtte måneder med å gå tusenvis av kilometer på kryss og tvers gjennom Frankrike.

Hovedinntrykket han sitter igjen med fra turen er et land med lite fremtidshåp.

“Everywhere I went I witnessed a crisis in the standard of living, a loss of identity and the loss of a sense of a common destiny,” Jean Lassalle, National Assembly member for the Pyrénées-Atlantiques region in southwest France, told Europe 1 radio.

“People would tell me: ‘look at the state you have left our country in’,” he added. “There is no more industry, farming is in crisis, just one in ten children of farmers grudgingly says they want to carry on in agriculture.

“The countryside has lost its perspective, and it isn’t any better in the cities. We all know the state of France’s suburbs, even those that have been rebuilt.”

Arbeiderpartiets tidligere generalsekretær Haakon Lie beklaget seg av og til over hvordan moderne politikere reiser rundt og bor på hotell. På hans tid besøkte man partifeller hjemme hos dem, fremholdt han. Man spiste sammen, hørte hva de hadde på hjertet av betroelser som ikke var ment til offentliggjøring, spurte hvordan det gikk med familien, og fikk i det hele tatt vite litt om hvor skoen trykket.

Det kan virke som om Lassalle på sin fottur har møtt noe av den samme åpenheten som Lie beskrev.

He said he “needed to get a feeling” for the country, and wrote on his personal blog that he was impressed by peoples’ willingness to speak frankly with him.

“Once they knew what I was doing, I felt a strong sense that they were expressing themselves as a civic duty, choosing their words carefully,” he wrote. “There was a solemnity and a dignity about it, despite everything they had to say.”

Globalismen ser ikke ut til å vinne nye tilhengere i de franske distriktene:

And what he found was a France confused about its position in a shrinking world, an uncertainty as to the long-term effects of globalisation and a distrust for politicians who, people told him, “do not listen to us at all”.

“We live in a world that is changing out of all recognition,” he told Europe 1. “We [the government] have failed to find ways of explaining to the citizens of this country exactly what this change means.”

Der som her sitter altså mange med en følelse av at omgivelsene altfor raskt gjøres om til det ugjenkjennelige. Og de som burde ha vært i stand til å forklare folk ting, greier ikke det. Lar man politikere, journalister og akademikere tolke verden for seg, ender man opp med å forstå svært lite av den.

Folk vil se mening og sammenheng i ting, og sammenheng kommer til uttrykk i fortellinger. Overbevisende fortellinger om den nye tiden mangler, og intet EU-finansiert «new narrative» kan gjøre noe med det.

Den gamle slangens hode er ikke knust:

Worryingly, he also encountered “latent racism” almost everywhere, “even in the smallest villages”.

“This is racism that seems totally unashamed,” he told Le Monde on Friday. “It is a wholescale rejection of ‘the other’ and often expressed with excessive aggression.”

Lassalle told Le Monde that he was particularly worried about a return of “anti-Semitic rhetoric” that was particularly “linked to wealth”.

Ting kan ikke forbli som de er nå, lyder Lassalles konklusjon. Men det er lite trolig at hans observasjoner gjør tilstrekkelig inntrykk til at mange nok i den politiske klassen vil spørre seg om det er tid for noe annet enn business as usual. Det politiske brygget vil fortsette å gjære en god stund til.

 

France 24: MP finds France ‘without hope’ after walking tour of country