Kommentar

For første gang har antallet ikke-hvite, som på amerikansk omtales snodig som «minoriteter», overgått antall hvite babyer.

Det innevarsler store struktruelle endringer i sammensetningen av USAs befolkning, som også vil få politisk betydning.

«Race» sier man på amerikansk. Det kan man ikke si på europeisk, det vekker for sterke minner om annen verdenskrig. Europa er mindre skikket til å diskutere problemene ved et flerkulturelt samfunn enn USA, som har hatt et raseproblem å slite med i århundreder.

I USA kommer «rase» og etniske minoriteter på toppen av hverandre. Rase=svarte, og etniske er alle nasjonalitetene som kom fra midten av det 19. århundrede. Den gang ble irerer oppfattet som fremmede. I dag er det asiater og først og fremst spansk-talende som gjør seg gjeldende.

Overtak

Hvite har historisk hatt et overtak, de var grunnleggerne og har formet samfunnet og drevet det. Hvordan sørge for at nye befolkningsgrupper blir deltakere? Økonomisk og politisk? Ellers kan de nye gruppene bli en underklasse.

Nøkkelen er ifølge flere utdannelse. College er et must i et kunnskapssamfunn, og her er det store forskjeller.

Perhaps the most urgent aspect of the change is education. A college degree has become the most important building block of success in today’s economy, but blacks and Latinos lag far behind whites in getting one. According to Mr. Frey, just 13 percent of Hispanics and 18 percent of blacks have a college degree, compared with 31 percent of whites.

Amerkanske liberale har grenser for hva de kan si. Men Sabrina Tavernise er åpen nok til i det minste å antyde hvor dyptgripende problemene er.

will older Americans balk at paying to educate a younger generation that looks less like themselves?

Tavernise og de hun intervjuer nevner ordet sosial kontrakt. En kontrakt er noe som inngåes mellom to parter. De må komme til en forståelse. Dette i motsetning til Europa der forandringen er noe man værsågod har å godta. Den europeiske toleransen er mer autoritær.

Amerikansk politisk kultur forstår at man må ha en aksept for så store endringer av samfunnet, som er demografisk, dvs. samfunnet endrer seg på lokalnivå.

Det kommer inn unge mennesker med en annen kultur og møter et samfunn der hvite utgjør flertallet blant de eldre. I USA er det «hispanics», og de er fra en kristen kultur. I Europa er det ikke-europeere, med et stort antall muslimer. Europeere ignorerer fellesskapet med andre kristne og er mer opptatt av å imøtekomme muslimene. Med de interne spenninger det medfører. I USA er man mer villig til å innrømme forskjellene.

For å gi et begrep om størrelsene: 50.000 spansk-talende blir myndige hver måned!

Det store pluss er at USA fortsatt blir en ung nasjon, i motsetning til Europa.

Whites still represent the single largest share of all births, at 49.6 percent, and are an overwhelming majority in the population as a whole, at 63.4 percent. But they are aging, causing a tectonic shift in American demographics. The median age for non-Hispanic whites is 42 — meaning the bulk of women are moving out of their prime childbearing years.

Latinos, on the other hand, are squarely within their peak fertility, with a median age of 27, said Jeffrey Passel, senior demographer at the Pew Hispanic Center. Between 2000 and 2010, there were more Hispanic births in the United States than there were arriving Hispanic immigrants, he said.

The result is striking: Minorities accounted for 92 percent of the nation’s population growth in the decade that ended in 2010, Mr. Frey calculated, a surge that has created a very different looking America from the one of the 1950s, when the TV characters Ozzie and Harriet were a national archetype.

The change is playing out across states with large differences in ethnic and racial makeup between the elderly and the young. Some of the largest gaps are in Arizona, Nevada, Texas and California, states that have had flare-ups over immigration, school textbooks and priorities in spending. The nonrural county with the largest gap is Yuma County, Ariz., where just 18 percent of people under 20 are white, compared with 73 percent of people over 65, Mr. Frey said.

I New York Times-artikkelen er det en viss lydhørhet for at så store forandringer avføder en motstand mot forandring. I Europa/Norge får slike mennesker beskjed om at de er reaksjonære eller rasister. De motsetter seg historiens fremskritt. Slike autoritære grep og utopiske forståelse kamuflerer problemenene, og hindrer folk i å lufte dem. Historisk har det ikke vært en klok strategi.

I Obamas USA er man selvsagt farveblind. Obama står for en nasjon av achievers. Men hvem blir taperne? Har det noe med kultur å gjøre? Og hva med sammenhengskraft?

Det finnes miljøer i USA som er villig til å stille de ubehagelige spørsmålen som liberalere viker unna.

Faktum er at det globaliserte samfunn lett virker som et karrieresamfunn som skaper store klasseforskjeller.

Utviklingen kan heller ikke skjule den egosentriske kulturen som har vokst frem i Vesten der man prioriterer komfort, karrierre og nytelse fremfor forsakelsen ved å få barn. Man har valgt bort barna og erstattet dem med innvandrere.

Det kan merkes en svak motreaksjon blant hvite etter hvert som man begynner å forstå at barn = fremtid. Uten barn ingen fremtid.

Forsøk på å undertrykke denne debatten eller stemple den som tabu fordi den omhandler sivilisasjoner, vil ikke føre frem. Det handler om vår samfunnsform. Et samfunn oppstår ikke av seg selv i et tomt rom der man dytter inn alle mulige kulturer.

Politikerne har vanskeligheter med å ta alle utfordringene inn over seg, og foretrekker å behandle dem stykkevis og delt. Mens borgerne, i det minste i Europa, lengter etter politikere som våger å diskutere problemene i et språk de forstår.

“The forces coming together here are very clear, but I don’t see our political leaders putting them together in any coherent way,” he said, adding that educating young minorities was of critical importance to the future of the country and the economy.

Whites Account for Under Half of Births in U.S.