Sakset/Fra hofta

For temmelig nøyaktig 70 år siden — i slutten av desember 1941 — innledet Sovjet-hæren en offensiv mot Kertsj, det østligste punktet på Krim-halvøya. Hensikten var blant annet å unnsette det beleirede Sevastopol. Imidlertid mislyktes operasjonen, og en tysk motoffensiv i mai 1942 sikret det tyske herredømmet over Krim en tid framover. Det åpnet også muligheten for Fall Blau, fremstøtet mot de kaukasiske oljekildene.

Blant reporterne i den sovjetiske Kertsj-styrken fant man også den senere verdensberømte fotografen Dmitrij Nikolajevitsj Baltermants, født i Warszawa 13. mai 1912, død i Moskva  11. juni 1990. Han var opprinnelig utdannet som matematiker, men hans interesse for fotografi var sterkere, og fra 1939 var han fotograf på heltid.

I løpet av Kertsj-operasjonen ble det tidlig oppdaget at okkupantene (som omfattet både tyskere og rumenere) i all hast hadde massakrert noen tusen sivile, og knapt brydd seg om å skjule sporene. Det var her Baltermants tok sitt berømte bilde Sorg, på russisk Gore. Etterlatte leter etter sine kjære.

Som man kan lese i denne boken er det en del tvil om når bildet først ble publisert. I alle fall er det ganske sikkert at de fleste av Baltermants’ krigsbilder som det nå refereres til, først ble alminnelig kjent på 1960-tallet

Man kan imidlertid konstatere at Sorg inngikk i Weltausstellung der Photographie, arrangert av det tyske magasinet Stern i 1964, med tema Was ist der Mensch. Publikum ble spurt om hvilket bilde som hadde gjort det største inntrykket, og den klare vinneren var nettopp Baltermants’ Sorg.

Det bør kanskje også nevnes at en redaktørs misforståelse av en bildetekst i 1942 førte til at Baltermants mistet sin kapteinsgrad, og ble sendt til Stalingrad, hvor han ble alvorlig såret. Men han ble relativt snart tatt til nåde, og arbeidet resten av sitt liv som bilderedaktør i tidsskriftet Ogonjok (Den lille flammen).