EU sliter i motvind om dagen. Fellesvalutaen navigerer i vanskelig farvann, nasjonalstatene våkner til liv igjen, og stadig flere vender den multikulturelle ideologien ryggen. Alt sammen dårlig nytt for den som ser for seg større politisk enhet innenfor unionen.

Men tro ikke at dette på noen måte svekker ambisjonene hos sentralmaktens talspersoner. De ser ikke på utviklingen som et tegn på at EU har forstrukket seg, men gir snarere uttrykk for at det behøves enda sterkere innsats for å realisere unionsprosjektet til fulle.

Seksten av EUs grå enimenser — parlamentarikere, embedsmenn og statsråder eller ex-sådanne, tilhørende den delvis offentlig finansierte tenketanken Friends of Europe, offentliggjorde for et par uker siden en «åttepunktsstrategi til revitalisering av EU».

De to damene og fjorten herrene det er tale om, har formodentlig nokså gode pressekontakter, for ikke lenge etterpå kom det oversettelser til en rekke språk av dette dokumentet i flere av Europas viktigste aviser, blant andre tyske Die Welt, franske Le Monde, italienske Corriere della Sera og belgiske De Standard.

De seksten anmoder EUs ledere og institusjoner innstendig om å anstrenge seg ytterligere for å få fart på det europeiske toget. Noen av tingene de tar til orde for, får en til å lure på hvilken planet de bebor. Andre er nokså ukontroversielle, selv om de viser en nesten rørende tillit til enkeltes evne til økonomiske mirakler:

President Barroso should craft a new vision to re-establish Europe’s credibility with European citizens, focusing on key social and economic concerns, especially job creation.

Det kan altså nesten virke som om visjonen om et tettere integrert Europa skal skape arbeidsplasser. Nå er det selvsagt en sammenheng mellom fremtidstro og økonomi, slik at folks visjoner nok kan virke inn på deres moral og investeringslyst. Men er det ikke her tale om en visjon vanlige mennesker nå er i ferd med å forkaste, eller i alle fall redimensjonere, etter tidligere å ha trodd tildels nokså sterkt på den? I så fall er teknokratene av den oppfatning at det kun er tale om et oppdragelses- eller kommunikasjonsproblem (lyder det velkjent?):

European leaders must develop a powerful new pro-European narrative with arguments that underline the reasons we are together, EU countries’ common aspirations and goals and a timetable for realising them. Europe must urgently demonstrate to the world its common purpose and common interests.

Det er intet mindre enn fortellingen om EU som skal dyttes ned i halsen på det brysomme og stadig mindre mottagelige folket. Men alle som har lyttet til den, vet at det er en steril fortelling. Om man leser den på sengen for barna, vil de om ikke annet sovne ganske raskt.

Man er videre bekymret for at de enkelte statslederne i økende grad bestemmer hvor skapet skal stå:

The European Parliament, with its new powers under the Lisbon treaty, should help the European Commission to regain fully its monopoly of initiative, halting the trend in which Europe’s national governments rather than the EU are increasingly in the driving seat on foreign and security policy.

Det er vanskelig ikke å gi dem som påpeker EUs demokratiske underskudd rett når man ser hvordan unionen foreslås brukt til å bekjempe legitime politiske bevegelser i medlemslandene. Her er det fortsatt den multikulturelle ideologien som gjelder, og man serverer fortsatt den forlengst diskrediterte løgnen om at innvandring er påkrevet for å opprettholde velferdsstaten:

The EU institutions together with EU member governments must challenge populist parties more forcefully, not pander to them. Instead of implicitly accepting the far-right rhetoric against immigrants and multiculturalism, EU political leaders at all levels must develop a convincing counter-narrative to the deceptively simple anti-European rhetoric of the far right, and place closer integration far higher on the political agenda. Europe must continue to be a place which welcomes immigrants who are needed to ensure the sustainability of our welfare systems, and the dynamism of our economies.