Nytt

Stuepiken som hevdet hun var voldtatt av Dominique Strauss-Kahn presenterte ett bilde av seg selv: en from muslimsk kvinne som slet for seg og sitt syke barn. Dette bygget opp om hennes anklager mot Strauss-Kahn.

Stuepiken fikk høy troverdighet. Hennes familie i Guinea bekreftet bildet av henne.

Da etterforskerne fant ut at historien slett ikke stemte: at hun ga en falsk asylforklaring, at hun har kontakt med kriminelle, at hun har motatt store summer på sine bankkonti, at hun har løyet om sine inntekter for å få kommunal bolig, og løyet på seg et ekstra barn av skattehensyn – raknet hele hennes troverdighet.

Løgnene var så mange og store at hennes troverdighet smuldret. Da det også kom frem at hun ikke hadde forklart seg riktig om hva hun gjorde etter det påståtte overgrepet, falt saken mot Strauss-Kahn sammen, og ble i stedet en sak mot henne.

Stuepiken er blitt en sak i seg selv. Dessverre er det en sak med elementer man kjenner fra europeisk asylpolitikk. Inndvandringslobbyen liker ikke å høre disse historiene.

Sympatien med stuepiken var stor. Nå vendes sympati til antipati. Hun er en løgner og bedrager og utnytter et tillitsforhold og velferdssystem i landet hun kommer til. Hun misbruker asylinstituttet.

Det er en kynisme som vekker motvilje. Det er et grunnleggende tillitsbrudd.

Telefonsamtalen

Det som fikk hennes voldtektsanmeldelse til å rakne var opplysninger om at hun bare timer etter hendelsen sa på telefon til en kriminell i fengsel at «denne fyren har masse penger»: hun håpet altså å utnytte saken til personlig vinning. Rettsmedisinske bevis viser at de hadde sex. Men hennes troverdighet er nær null når det gjelder påstand om at det var ufrivillig.

Twenty-eight hours after a housekeeper at the Sofitel New York said she was sexually assaulted by Dominique Strauss-Kahn, she spoke by phone to a boyfriend in an immigration jail in Arizona.

Investigators with the Manhattan district attorney’s office learned the call had been recorded and had it translated from a “unique dialect of Fulani,” a language from the woman’s native country, Guinea, according to a well-placed law enforcement official.

When the conversation was translated — a job completed only this Wednesday — investigators were alarmed: “She says words to the effect of, ‘Don’t worry, this guy has a lot of money. I know what I’m doing,’ ” the official said.

Samtalen var på fulani, så stuepiken må ha følt seg trygg på at ingen forsto. Hun kan ikke ha forstått hvor mye som sto på spill fordi en internasjonal toppembetsmann var involvert. Etterforskerne måtte finne frem til sannheten.

Den underliggende vreden man kan registrere hos både etterforskere og New York Times, kan skyldes at hun misbrukte amerikanernes tillit, konsekvent: ikke bare i forhold til myndighetene, men også hotellet, kolleger og kvinnelige ansatte.

Det er fascinerende å lese hvordan sannheten kom for en dag:

Little by little, her credibility as a witness crumbled — she had lied about her immigration, about being gang raped in Guinea, about her experiences in her homeland and about her finances, according to two law enforcement officials. She had been linked to people suspected of crimes. She changed her account of what she did immediately after the encounter with Mr. Strauss-Kahn. Sit-downs with prosecutors became tense, even angry. Initially composed, she later collapsed in tears and got down on the floor during questioning. She became unavailable to investigators from the district attorney’s office for days at a time.

Asyl-historie

Prosecutors and investigators interviewed the woman at length.

Her immigration history was a focus. At first, she told them what she told immigration officials seven years ago in her accounts of how she fled Guinea and her application for asylum on Dec. 30, 2004. She described soldiers destroying the home where she lived with her husband, and said they were both beaten because of their opposition to the regime. She said her husband died in jail.

But then, in a subsequent interview with Manhattan prosecutors, she said the story was false, one she had been urged to tell by a man who gave it to her on a cassette recording to memorize. She had listened to the recording repeatedly.

Ikke gjengvoldtekt

The housekeeper also told investigators that she had been gang raped in Guinea. She cried and became “markedly distraught when recounting the incident,” according to a letter to the defense from prosecutors released Friday. But she later admitted that that, too, was a lie, once again one she had told to help her application for asylum. She said she was indeed raped in Guinea, but not in the way she had described.

Det interessante er at hun viser følelser som om det hun forteller er sant. Hun er beveget – av sin egen historie? av situasjonen, hvor hun spiller voldtatt? Er det et show hun oppviser som hun på en måte tror på selv, fordi det begunstiger henne hvis hun blir trodd?

Hun viser også sterke følelsesmessige reaksjoner senere. Når etterforskerne presser henne, kaster hun seg på golvet. Er det fordi hun har et stort register å spille på for å motsette seg noe som er til hennes ulempe?

Hvordan avgjøre hva som er ekte og uekte for den som sitter på andre siden av bordet?

Forholdet til etterforskerne ble anstrengt. Og her dukker påstander om «overgrep» eller krenkelser opp, fremsatt av hennes 15 år gamle datter som sto på utsiden.

Hvis myndighetene gjør jobben sin er de overgripere?

Meanwhile, as the interviews continued, the relationship grew more strained. During a meeting at the district attorney’s office on June 9, the woman wept as she was questioned closely after Mr. Thompson had left for another engagement. Her 15-year-old daughter, who was waiting outside, noticed that her mother was upset and called a relative to alert Mr. Thompson. The lawyer called the prosecutors and demanded an end to the questioning. He said on Friday that the daughter heard them shout, “Get out! Get out! Get out of here!” at her mother. The authorities say there was no shouting.

At another meeting, the woman threw herself to the floor in response to questions, the well-placed official said.

Hva gjorde kvinnen da etterforskerne ble pågående? Hun gjorde seg utilgjengelig i ti dager. Hennes advokat sa at hun trengte behandling for en skulderskade.

Men sist tirsdag var det showdown. Da måtte hun stille og forhøret varte fem-seks timer.

It was devastating. In recent weeks, investigators collected bank records showing deposits of thousands of dollars in Arizona, Georgia, New York and Pennsylvania to an account in her name.

The woman had repeatedly said that the Sofitel was her only source of income.

Now, investigators confronted her with the bank records.

The woman, silent, turned to Mr. Thompson, seemingly pleading for direction on how to respond. He seemed startled.

“He was speechless,” the well-placed official said.

The district attorney’s office said the woman had lied about her income to maintain her public housing, and had claimed a friend’s child as her own dependant to increase her tax refund.

Stupiken kom nå med en ny versjon av hva hun gjorde etter det seksuelle møtet med Strauss-Kahn, men heller ikke disse opplysningene stemte med hva nøkkelkortinfo fortalte.

Saken som eksploderte 14. mai handlet om en mektig mann uten hemninger eller grenser i sitt seksuelle begjær.

Nå handler den plutselig om stuepiken, om hvordan en muslimsk kvinne kommer seg inn i USA på falske premisser, utnytter systemet, og forsøker å skaffe seg økonomiske fordeler av et seksuelt møte. At hun lyver på seg et overgrep og ødelegger karrieren til en av Frankrikes mest kjente politikere, gjør at den vil bli husket.

En god del mennesker både i profesjonelle stillinger og privat vil reflektere og dra sine konklusjoner.

Strauss-Kahn Accuser’s Call Alarmed Prosecutors