Feature

Molenbeek er et område av Brussel totalt dominert av muslimer. Den belgisk-marokkanske utgiveren Moeddin Moesin ville bedre samforståelsen mellom jøder og muslimer. Sist torsdag hadde han invitert professor Joël Kotek, en ekspert på Holocaust og antisemittisme. Men ikke alle synes han skulle få snakke.

As a precaution, the blinds of the community center where the session was to be held were lowered. Still, a handful of youth tried to silence the speech of professor Kotek with a vuvuzela and a siren, while knocking on the blinds and screaming slogans like «jihad, hamas, hezbollah» and «Kotek murderer». Leading the group of activists was Nordine Saidi, an outspoken fan of French anti-Semitic comedian Dieudonné M’Bala M’Bala. In last year’s regional elections, Saïdi was head of the list «Egalité», promoting a city partnership of Brussels with Gaza. So proud were the demonstrators of their actions, that they posted a video report on Youtube.

Avbrytelsen og bråket kan virke harmløst på overflaten. Men under ligger en mer hensynsløs holdning ikke bare til jøder, men også ytringsfrihet. Hvem som skal få snakke bestemmes av andre, og i sin konsekvens: hvem som får gå i fred på gaten, på skolen, hvem som skal få drive butikk, hvem som får bo. Presset peker mot en løsning: å flytte, eller rettere: flukt. Men hvor? Til et Israel som trues av Iran og Hamas og Hizbollah? Det var disse organisasjonene demonstrantene i Molenbeek ropte navnene på.

Ytringsfriheten er blitt målestokken i vår tid. De som ikke respekterer den, har holdninger som kan minne om nazismen og kommunismen. Det er samme type konsekvens overfor motstandere. Identifisering (man merker seg hvem som kritiserer eller tar til motmæle), merking (man henger dem ut som høyreradikale, ekstremister, islamofoboer etc), trakassering (trusler, sosiale og politiske sanksjoner på jobb og i offentlighet som gjør at man ikke våger å ta opp intoleransen), konfiskasjon (man risikerer tap av jobb og salg av bolig) og fordrivelse (til sist er presset så stort at man må vekk).

Disse begrepene er historikeren Raul Hilbergs definisjon på stadiene i forfølgelsen av jøder. Men det ligger en trusseldynamikk i muslimers behandling av andre mennesker som har noe av samme dynamikk. Det er ikke helt tilfeldig at Hamas og Hizbollah og Iran både trykker revisjonister til sitt bryst og historisk har bånd til nazismen.

Dagens dynamikk rammer både jøder og ikke-jøder, og det er ytringsfrihet og bruk av sunn fornuft som avgjør om man rammes. Fotgjengere går smilende forbi mobberne i Molenbeek. Der har vi et annet trekk fra jødeforfølgelsene: produsering av passive tilskuere. Det finnes ikke noe moralsk grunnlag å protestere på. Man kan ikke gjøre noe, for demonstrantene representerer «utviklingen». «Alle» er mot sionistene.

Den anti-israelske fronten i Norge lukker øynene for denne dynamikken og blir selv del av den.

Trusselen lå rett under overflaten på møtet i Molenbeek.

At the end of the event, the organizers had to call in the police to protect professor Kotek as he left the community center, where the initial group of five had grown to some thirty demonstrators.

In a newsletter, professor Kotek aired his disappointment:

«I was shocked by the hate of the demonstrators. The least one can say is that the climate in Belgium is not favorable for this type of encounter. It’s a time of black and white, of manicheism, not of dialogue.»

Jihad By Vuvuzela