Oppfinnerne av Det nye Norge trenger en ny nasjonalfølelse til grunnlovsjubileet i 2014, og bevilger 40 millioner kroner til forskere for at de skal forske frem en slik.

Retorikken rundt Det nye Norge antar komiske former, men utforskerne/entreprenørene ser ikke ut til å være belemret med humoristisk sans.

I fullt alvor vil man gi forskere oppdraget med å finne frem til en ny nasjonalfølelse, kan Aftenposten fortelle.

Knut Kjeldstadl, professor i historie ved Universitet i Oslo, mener dagens Norge ikke har en identitet alle nordmenn kan samle seg om.

Det kunne nesten stått: dressen er blitt for liten, vi trenger en ny. Rop på målsøm dvs. forskere.

-Du mener det bør forskes frem en ny nasjonalfølelse i Norge?
– Ja, idag har vi ikke et adekvat nasjonsbegrep som rommer den mangfoldige virkeligheten vi har nå. Detr er viktig at vi ikke bare knytter oss til den nasjonen som ble konstruert på 1800-tallet.

– Vi kan altså få en positiv nasjonalisme?

– Ja hvis det nasjonale betyr en inkluderende virkelighet som ikke bygger på den klassiske, etniske norske nasjonsoppfatningen. Vi feirer jo grunnlovsjubileet i 2014 fordi det er viktig for oss i dag. Det er viktig at dette ikke blir et jubileum bestående av selvforherligelse.

Man vet ikke helt om journalist Kristoffer Hatteland Endresen stiller spørsmål tongue in cheek. At han bruker uttrykket «vi kan altså få en positiv nasjonalisme», tyder ikke på det.

Det er utviklet et sett av begreper om det gamle Norge; som monoetnisk, med negativ selvforherligende nasjonalisme – og de brukes med den største selvfølgelighet, som om de var gyldige og aksepterte.

Legg også merke til uttrykket «nasjonen som ble konstruert på 1800-tallet». Kjeldstadli representerer sammensmeltningen av det marxistiske og det postmoderne: alt sosialt er konstruert, det kan dissikeres, analyseres, tas fra hverandre og settes sammen igjen på nye måter. Her kommer den historisk-materialistiske metoden til sin rett: forskere som Kjeldstadli er sosiale ingenører.

De forsker på samfunnskroppen, og er samtidig oppdragere: for å oppnå en ny nasjonalfølelsen må folket oppdras. Det gjøres med fast og bestemt hånd, slik at ikke gamle nordmenn faller tilbake i gamle vaner.

I forskernes hode er nok dette som en utvidet antirøykekampanje. Det er utrolig hva nordmenn finner seg i, hvis det bare gis et moralistisk skjær.

Dette smaker av oppdragelse til homo sovieticus.

– Nasjonalstaten Norge er en størrelse som kommer til å bestå i alle fall en stund til. Dette er en sjanse til å stoppe oppp og se hva man ønsker å fylle den med, akkurat som man gjorde det i 1814, sier han.

Her høres det ut som nasjonalfølelse er noe man tapper på flasker. Var det det de holdt på med i 1814?

Vi tipper at Kjeldstadli har rett i det minste på ett punkt: nasjonalstaten Norge kommer til å bestå «i alle fall en stund til».

Artikkel: Vil forske frem ny nasjonalfølelse