This is it! Noen ganger skjer det ting som man bare vet instinktivt er stort og historisk. Nyheten om at Craig Venter og hans team har lykkes å skape en syntetisk organisme, var et slikt gjennombrudd. En kunne høre historie bli skapt. Det er på tide vi tar det inn over oss, og forstår rekkevidden, for det 21. århundre tilhører biologien.

En hel verden av forestillinger vil blekne, tuftet som de er på sosialvitenskapene. Våre ideer vil komme mer fra biologi/natur enn fra det sosiale. Også det sosiale vil bli vurdert som natur.

Man merket det allerede i debatten etter Hjernevask; akademikeres forestillinger om verden som en sosial konstruksjon høres passé ut. Postmodernismen er en ekstrem variant av denne relativismen der selv kjønn er konstruert.

Hvordan kan vi vite det? Mennesket er ikke bare utstyrt med en samvittighet, men også en radar for hva som er sant. Hvis vi ikke hadde det ville vi ikke overlevd kampen for tilværelsen.

Vi forstår at det å lage liv er et kvantesprang i menneskets historie.

Det ville ikke vært mulig uten datamaskiner. Datamaskiner er konstruert av ingeniører. Vår verden bygger på realia, på realister og vitenskap. Mens de som styrer den er utdannet i samfunnsvitenskap og humaniora. Teknikken driver utviklingen: mens det før tok årevis og store summer å kartlegge DNA til organismer, skjer det nå i rekordfart.

DNA-koden er organismenes software, programvaren som får dem til å «tikke».

Craig Venter er en dynamo av et menneske. USA er landet som gir maksimal utfoldelse til en slik entreprenør. Kombinasjonen gjorde gjennombruddet mulig: syntetisk biologi er det nye ordet: mennesket kan lage liv.

Men er det ikke farlig? Det har vært europeernes holdning til genetisk manipulering. «Frankenstein»-mat døpte man mais og tomater som var genmanipulert, og hvem ville spise monstermat?

Venters gjennombrudd sprenger disse rammene. Men: er ikke det å tukle med livets gåte farlig?

Liv er noe mer enn summen av molekyler, aminosyrer og enzymer. Liv fyller oss med en viss ærefrykt, det står en nimbus av liv, enten man tror det står en skaper bak, eller det er livets mylder selv som har frembrakt det.

Nå har en amerikaner og hans team greid å lage liv, riktignok måtte de bruke en vertsbakterie. Men den syntetiske DNA-koden fortrengte den naturlige og reproduserte seg. Beviset på liv.

Dette er å krysse Rubicon, å gå over en grense som hittil har vært uoverstigelig:

a Rubicon has been crossed. It is now possible to conceive of a world in which new bacteria (and eventually, new animals and plants) are designed on a computer and then grown to order.
..
Creating life is no longer the prerogative of gods.

En lesverdig artikkel i the Economist forteller hva de færreste av oss vet, men bør vite, for å forstå som hva som venter oss:

What once took years and cost millions now takes days and costs thousands. Databases are filling up with the genomes of everything from the tiniest virus to the tallest tree.

These genomes are the raw material for synthetic biology. First, they will provide an understanding of how biology works right down to the atomic level. That can then be modelled in human-designed software so that synthetic biologists will be able to assemble new constellations of genes with a reasonable presumption that they will work in a predictable way. Second, the genome databases are a warehouse that can be raided for whatever part a synthetic biologist requires.

The other development is faster and cheaper DNA synthesis. This has lagged a few years behind DNA analysis, but seems to be heading in the same direction. That means it will soon be possible for almost anybody to make DNA to order, and dabble in synthetic biology.

Men finnes det ikke en risiko? Artikkeleforfatteren trekker en parallell til datavirus. Maskinene og programmene revolusjonerte verden, men tiltrakk seg destruktive krefter. Det vil også syntetisk biologi gjøre. Hva er svaret? Åpenhet og samarbeid.

Men det stiller krav om helt nye universelle standarder og internasjonalt samarbeid for å håndheve dem.

Det finnes muligheter for at talentfulle studenter/vitenskapsmenn og ondskapsfulle regimer kan realisere sine drømmer, og muligheten for ulykker: skadelige organismer slipper ut i naturen.

For bedre innsikt. Les: And man made life
Artificial life, the stuff of dreams and nightmares, has arrived

Craig Venter er tidligere omtalt: Tenk stort!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂