Nytt

EUs Ministerråd skal neste måned stemme over et direktiv om diskriminering, krenkelse og hatefulle ytringer som kan bety en innskrenking av ytringsfriheten, nettopp fordi det er så vagt og snakker om «hatefullt klima». Direktivet opererer også med omvendt bevisbyrde, dvs. den anklagede må bevise at man ikke er hatefull eller diskriminerende.

Direktivet Equal Treatment var som navnet antyder opprinnelig ment som et likestillingsdirektiv som skulle forhindre diskriminering av funksjonshemmede når det gjaldt tilbud av varer og tjenester. Men det ble utvidet til å gjelde diskriminering av seksuell legning, tro eller hudfarge. Dernest ble det utvidet til å omfatte hatefulle ytringer og såkalt trakassering.

Originally intended to serve as an equal treatment directive for the disabled by prohibiting discrimination when accessing «goods and services, including housing,» activist European politicians and governments had the directive’s scope expanded to include discrimination on the basis of religion, age and sexual orientation.

Under the directive, harassment – defined as conduct «with the purpose or effect of violating the dignity of a person and of creating an intimidating, hostile, degrading, humiliating or offensive environment» – is deemed a form of discrimination.

Harassment, as vaguely defined in the directive, allows an individual to accuse someone of discrimination merely for expressing something the individual allegedly perceives as creating an «offensive environment.» The definition is so broad that anyone who feels intimidated or offended can easily bring legal action against those whom he feels are responsible. Moreover, the directive shifts the burden of proof onto the accused, who has to prove the negative, i.e. demonstrate that he or she did not create an environment which intimidated or offended the complainant. If the accused fails to do so, he or she can be sentenced to paying an unlimited amount of compensation for «harassment.»

Hva som utgjør trakassering eller krenkelse vil være et vurderingsspørsmål. Termen «et krenkende miljø eller atmosfære» er meget vag og åpner for vilkårlig vurdering. Dagens Europa er full av konflikter der den ene part kan påberope seg krenkelse. Hvem skal avgjøre hva som er krenkelse?

Kristne frykter at de ikke kan følge sine normer, andre frykter at det kan bli vanskelig å kritisere religioner.

Direktivet er allerede vedtatt av EU-parlamentet, men det må vedtas av Ministerrådet for å bli lov. Vedtaket må være enstemmig. Hvordan ordlyden blir vil si endel om hvor bevisst Europa er på de fallgruber som denne tenkningen representerer: den er full av selvmotsigelser. Den preker toleranse, men åpner i realiteten for intoleranse og knekting av sunn meningsutveksling.

Objections to Muslim and Homosexual Practices to be Unlawful in Europe – Media MIA