Eg stend her no, ein broten mann. Og attum ligg mitt ungdoms land. Min krins er trong, min veg er vrang, og fåe linor auga sprang. Du gjeng til andre etter eld. Men den vil slokna ut ein kveld. For anns manns røynsle har ikkje verd den stund du stend for drege sverd. Ditt hjartans […]

Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.

Les også

-
-
-
-
-