Urørlege, som kalde skulpturar i taus trass står hestane på det rimfrosne jordet medan skumringa kvelvar seg over landskapet og ei svart elv som surklar forbi. Det tykkjest som den vinterfrosne roa har teke bolig i hestekroppane der dei stend med mulen mot bakken og med underkua vyrdnad bøyger seg for allnaturens mektige tidshjul. Men […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
