Hans Rustad Det er et stort gapende hull i offentligheten. I stedet for sindige ledere, har vi ledere som overfuser folk med trusler og advarsler om hat og vold. Landets egen justisminister står for de offentlige bålene.
Den siste han dømte til å brennes var Oslos bisp, Ole Christian Kvarme. Bispens forbrytelse var at han forsøkte å etterleve kirkens bestemmelser om ikke å vie homofile, foreløpig.
Storberget vil gjerne være solidarisk. Retorisk hopper han ut av vinduet:
Hat mot homofile er et stort problem, alle har et ansvar for å ikke bygge opp under det. Kirka som er så tydelig og synlig har et særlig ansvar, sier Storberget.
Justisministeren er engstelig for at fordommer mot homofile vil forsterkes:
– Som justisminister er mitt ansvar å ta tak i ting når det har bikket over, men vi må ta tak i situasjonen før det er for seint og forebygge. Derfor synes jeg det er viktig å si ifra nå, sier Storberget.
– I våres vedtok Stortinget straffeskjerpelser mot hatkriminalitet for å få bukt med hatvold. Når kirka stadig problematiserer homofile, må de ta ansvar for de fordommene som dyrkes. Hele debatten skaper fordommer, og hat og vold er et produkt dette, sier justisministeren.
Storberget lot kanskje tungen løpe av med seg? Foreløpig beklager han ingenting.
De voldsomme utfallene er skåret over samme lest som filleristing av bygdefolk, medier og politikere som uttaler seg kritisk om asylsøkere og innvandrere. Det er en påfallende negativitet i språket. Det er overspent, truende og neppe egnet til å få folk i tale. Det er preget av smittebekjempelse og avstandstaken.
Man skulle tro politiske ledere ville lede, klokt og bestemt, og vise at de besitter innsikt. Det gjør ikke Storberget og hans likemenn. De prøver rett og slett å stoppe kjeften på folk.
I en situasjon med så mye negativitet, burde ledere forsøke å bekrefte det beste ved vårt samfunn. I stedet river politikerne ned og folk føler seg alene.