Kommentar

I dagens Europa løper godhet og sensur sammen. Man vil det beste, vil ikke diskriminere noen, ei heller religiøse som føler seg krenket. Men fordi man er så inderlig god og velmenende og tar spesielt ikke-vestlige kulturer på alvor, må man korrigere de uforbederlige som ikke er like hensynsfulle. Dette er ikke sensur men respekt for andre, hevder forvalterne av den offisielle versjon.

Slik sjangler Europa videre mot noe som vil forandre åndsklimaet. Forsvarerne av hensynsfullheten har vunnet frem med en oppfatning om at overtrampene bare gjelder noen få. Det er med andre ord ikke noe følbart tap om de bringes til taushet. Man vegrer seg mot å innse at man selv inngår i en årsaksrekke der Theo van Goghs morder står i den ene enden, så følger imamer som hisser til protester og hele kobbelet av opinionsdannere som skyver problemene foran seg og velger å kalle andre islamofober. Til sammen blir det en skrue som langsomt dreier i en bestemt retning.

Bakgrunnen for disse tanker er historien om den nederlandske tegneren som går under psevdonymet Gregorius Nekschot. Han ble som kjent arrestert i mai og måtte tilbringe et døgn i arresten. Det var ikke akkurat noen liten delegasjon som kom på besøk: seks sivilpoliti, to i uniform og en bråte funksjonærer fra påtalemakten. Saken vakte stor internasjonal oppsikt. Nederlandske myndigheter forsøker å redusere den til en rutinesak, til et spørsmål om god oppførsel i det flerkulturelle samfunn.

Men under debatten i nasjonalforsamlingen kom det frem opplysninger som viser noe annet: Etter den danske karikaturstriden ble det nedsatt en interdepartemental gruppe som skulle overvåke en mulig nederlandsk karikaturstrid, dvs. spotte mulige kontroverser før kom for langt. Det var justisminister Hirsch Ballin som avslørte dette:

But the minister, a devout Christian, added fuel to a mounting political furor by revealing the existence of a previously secret bureaucratic body, called the Interdepartmental Working Group on Cartoons. Officials later explained that the cartoon group had no censorship duties and had been set up after the 2006 Danish cartoon crisis to alert Dutch officials to any risks the Netherlands might face. The group examined Mr. Nekschot’s work, say officials, but played no part in his arrest. Headed by a senior bureaucrat from a national agency coordinating counterterrorism, it draws from the intelligence service, the interior minister, the prosecutor’s office and various other government bodies.

Mange hensyn og interesser spiller åpenbart inn: Hvilken regjering ønsker å få en karikaturstrid i fanget? Eksportnæringen knurret. Striden kostet dem mange tapte kontrakter og lavere salg. Merkevarenavn fikk seg skrammer, og regjeringen måtte bruke masse tid og krefter på en krise den kunne vært foruten.

Disse utilitaristiske hensyn faller sammen med de gode hensikter: anti-diskriminering, respektkulturen, romantikken rundt det flerkulturelle samfunn. Man har laget lover for å beskytte svake, og det utnyttes av de sterke som lager bråk.

Nekschot er blitt klaget inn av tilhengere til en nederlandsk konvertitt til islam.

The cartoonist blames his woes on what he calls Holland’s «political correctness industry,» a network of often state-funded organizations set up to protect Muslims and other minority groups. One of these, an Internet monitoring group known as MDI, says it received dozens of complaints about the cartoonist’s mockery of Islam and first reported him to the prosecutor’s office in 2005.

«We’re not sure what he does is illegal, but there is a possibility that it is not legal,» says the group’s head, Niels van Tamelen. Many of the complaints, he says, came from followers of a controversial Muslim convert called Abdul-Jabbar van de Ven.

Mr. Van de Ven caused an uproar after the 2004 murder of Mr. Van Gogh, when he seemed to welcome the killing on national TV. He said Mr. Wilders, the anti-immigrant legislator, also deserved to die, preferably from cancer. Mr. Nekschot, appalled by the outburst, caricatured the convert as a fatwa-spewing fanatic.

Mr. Van de Ven says he’s glad to see Mr. Nekschot in trouble. The cartoonist deserves prosecution, he says, for «disgusting cartoons about our beloved prophet Muhammad, may Allah’s peace and blessings be upon him.» Politicians who cry about free speech, he says, «shouldn’t stick their noses into judicial matters.»

– Vi følger bare loven, sier en talsmann for påtalemakten i Amsterdam. Det er nettopp poenget: Loven er i dag blitt et våpen for å knekte ytringsfriheten, når man først har begitt seg inn på en vei der kommersielle og politiske interesser faller sammen med aggressive religiøse. Man velger.

Juristen som utarbeider tiltalen, arbeider ellers med nynazister og lignende ekstremister. Det viser assosiasjonene og kategoriene en kariktaturtegner forbindes med.

Nekschot risikerer to års fengsel og en saftig bot.

Den største trusselen vil være mot hans liv. Nekschot har lykkes med å beskytte sin identitet. Myndighetene sier de vil gjøre det samme under en rettssak, men alle vet at det blir svært vanskelig. Gjetteleken pågår allerede i mediene. Hvem er han?

Det er vanskelig å forstå at regjeringen i det samme landet hvor Theo van Gogh og Pim Fortuyn ble drept, kan finne på å stille en kunstner for retten for krenkelser.

Den politiske korrektheten krever sine ofre, men nekter å innse det. Derfor kan det fortsette.

Det er megetsigende at det er en amerikansk avis som bringer disse nye opplysningene frem.

Why Islam is Unfunny for a Cartoonist

Les også

-
-
-
-
-
-