Sakset/Fra hofta

Den ene artikkelen heter: Terror revolt rocks Gordon Brown og handler om at han ikke har flertall for å utvide varetekt for terrorsiktede fra 28 til 42 dager. Den andre We’d rather have a Winston
The US sees the prime minister as lacking the stomach for a war on terror
. Hvem har rett?

Forfatteren av den siste er Nile Gardiner. Han tilhører konservative Heritage Foundation, men siden synspunktene hans sjelden reflekteres i norske medier kan de være verdt å studere. Det Gardiner skriver om Brown gjelder i høy grad flere, som vår egen utenriksminister når han forsøker å glatte over motsetningene med Russland.

Gardiner sier Washington er bekymret for britenes kurs. De holder ikke forsvaret ved like, og innsatsen rundt Basra har ikke vært mye å skryte av. Under det siste oppgjøret med Mahdi-militsen måtte amerikanerne sende tropper ned fra Bagdad. Britene sto stort sett på sidelinjen.

Amerikanerne føler at britene ikke lenger er «med». De forstår ikke hva trusselen fra islamisme består i, og velger å se bort. En av de første tingene Brown gjorde som statsminister var å avskaffe begrepet war on terror. Men det ser ut til at det lå noe mer bak.

As the recently released British national security strategy shows, London’s view is significantly different, with its declaration that terrorism «does not at present amount to a strategic threat».

Britene snakker ikke lenger om «det spesielle forholdet» mellom USA og UK.

De kommer også med forslag som sjokkerer amerikanerne.

Des Browne, the defence secretary, recently caused alarm in Washington with his ill-judged remarks in a newspaper interview on counter-terror strategy. Browne urged direct talks with sections of the Taliban as well as with Hezbollah, representing a marked shift away from the government’s earlier position of «no negotiations with terrorist groups».

Browne’s remarks followed the revelation that the British government had secret plans for building military training camps for former Taliban fighters in Helmand province, a move that was fiercely condemned by the Afghan government in Kabul.

The different approach to the Afghanistan mission underscores a deeper gulf between the allies in interpreting the nature of the conflict. From Washington’s point of view, the free world is engaged in a long war against Islamist terrorists that may take generations to win, that will require significant sacrifice and a massive military commitment.