Hans Rustad Det burde være interessant å høre hva Tony Blair mener om tiltakene mot ekstremisme, særlig når han sier at prioriteringene er helt feil. Blair mener det er galt å prioritere borgernes rettigheter fremfor kampen mot terror. Det er heavy stuff.
Først sier Blair at det er helt feil å beskytte utenlandske terrormistenkte på britisk jord, selv om de risikerer forfølgelse i hjemlandet. De er velkomne hit for beskyttelse. Men hvis de misbruker asylet til å drive undergravende arbeid er svaret enkelt: Da må de ut og de må selv ta ansvaret for at de risikerer forfølgelse, skriver Blair. I Norges tilfelle ville det bety rett hjem for mullah Krekar f.eks.
We have chosen as a society to put the civil liberties of the suspect first. I happen to believe this is misguided. If a foreign national comes here, and may be at risk in his own country, we should treat him well. But if he then abuses our hospitality and threatens us, I feel he should take his chance back in his own home country.
As for British nationals who pose a threat to us, we need to be able to monitor them carefully and limit their activities.
Men så går Blair til storsamfunnets policy overfor terror og ekstremisme. Han sier britene har valgt å sette borgernes rettigheter i første rekke. Det er den utbredte og aksepterte oppfatning at slik må det være. Men, og dette er meget oppsiktsvekkende, så sier at han også dette er feil. Borgernes rettigheter må vike hvis man skal få bukt med ekstremismen, det er ordet han bruker, ikke terror.
Over the past five or six years, we have decided as a country that except in the most limited of ways, the threat to our safety does not justify changing radically the legal basis on which we confront this extremism.
Their right to traditional civil liberties comes first. I believe this is a dangerous misjudgment. Extremism needs to be confronted with every means at our disposal.
– Ekstremismen må konfronteres med alle midler vi har til rådighet, sier Blair. Det er så politisk ukorrekt som det går an. Det er konklusjonen til Blair etter ti år i Downing Street. Man kunne kanskje ønsket seg litt mer om hvorfor det ikke er blitt slik. Den øverste domstol i Overhuset torpederte forslaget om fengsling av mistenkte utlendinger på ubestemt tid, men Blairs kritikk går dypere. Har han kommet til ny erkjennelse på fallrepet av sin regjeringstid?
Artikkelen til Blair er kort, og roper på utfyllende kommentarer. Kanskje kan vi vente politisk filosofi fra Blair. Han er ikke bare en formidabel taler, men har et skarpt intellekt. Det var hans fortjeneste at NATO intervenerte i Kosovo, og det gjorde han med noen glimrende taler om plikten til å gripe inn for å beskytte de svake.
Men for dette ble han uglesett av wishy-washy liberals og venstresiden. Det var payback time da han støttet Bush i Irak.
