Kommentar

Medienes fremstilling av hvordan Bush-administrasjonens tilrettela etterretning om Saddams masseødeleggelsesvåpen for å «lure» verden, er bare en liten del av storyen. Vel så viktig er at Cheney, Rumsfeld, Wolfowitiz og de andre neocons trodde det selv, og har fortsatt i samme spor etterpå.

De har effektivt stoppet munnen på folk som har fortalt dem noe de ikke liker. Denne ideologiske blanding av rigiditet og idealisme er mye av forklaringen på at det gikk så galt i Irak. USA kastet bort forferdelig mye tid, og mye negativt fikk sette seg som det er vanskelig å korrigere.

Ett lite eksempel på mentalitet, som går rett til kjernen av problemet: advarslene mot et voksende «insurgency». Rumsfeld & Co ville ikke høre ordet en gang, og straffet de som brukte det.

An example of the political frictions that harmed the agency involved CIA reporting from Iraq. From late 2003 on, the agency was warning about the rise of the Iraqi insurgency and the failings of the administration’s political strategy. In 2004 the CIA station chief in Baghdad was sending warnings every 60 days, in special messages known as «AARDWOLF» cables, about the deteriorating situation. This candid and largely correct reporting is said to have angered White House officials, who complained that the Baghdad chief was defeatist and not a team player. At the end of his tour, he was punished with a poor assignment.

The CIA at Rock Bottom