Nigeria er «bad». Men hvor ille er det? Nigeria nærmer seg status som «a failed state», skriver Jeffrey Taylor i the Atlantic. Det kan få store konsekvenser.

Ikke bare er Nigeria Afrikas folkerikeste land og kontinentets stormakt v.s.a. Sør-Afrika. Det er også verdens femte største oljeprodusent. Men det sier noe om tingenes tilstand at landet må importere bensin. Raffineriene er for dårlige. Den importerte bensinen blir stjålet av korrupte tjenestemenn. Derfor har oljenasjonen Nigeria stadig bensinmangel!

Ikke noe har den vanlige nigerianer fått ut av oljerikdommen. Det er astronomiske summer som er stjålet:

Since Nigeria gained independence, in 1960, its rulers — military and civilian alike — have systematically squandered or stolen some $400 billion in government money. According to a 2004 World Bank report, 80 percent of the country’s oil wealth accrues to 1 percent of the population. As the journalist Karl Maier, whose This House Has Fallen stands as the authoritative work on modern Nigeria, has put it, Nigeria is a «criminally mismanaged corporation where the bosses are armed and have barricaded themselves inside the company safe.» Nigeria’s similarities to Saudi Arabia are manifold: corruption, oil wealth, a burgeoning Muslim population, and value to the United States as an energy supplier. Osama bin Laden has called Nigeria «ripe for liberation.»

Nigeria ligger under Haiti og Bangladesh på FNs Human Development Index!

Vi hører om ulykker når folk stjeler olje fra rørledninger og det dannes gass som eksploderer. Men omfanget er noe helt annet enn disse småskalatyveriene. Det forsvinner 200.000 fat olje daglig! Til det trengs stort maskineri, og det er det bare folk i lederposisjon som kan skaffe til veie. 200.000 fat er nesten 10 % av daglig produksjon – 2,5 mill. fat. Det ville vært som om ledelsene for Statoil og Hydro sammen med noen fra regjering og styringsverk hver dag tappet Norge for 330.000 fat olje, og drev sin egen business. De ville raskt blitt en stat i staten, og den egentlige makten i landet. Totalt ødeleggende for nasjonen.

Har det noe med utgangspunktet å gjøre? Nigeria er en konstruksjon som britene sto bak.

They begin with the ad hoc nature and impossible structure of the country, which even a leading Nigerian nationalist called «a mere geographical expression.» The entity of Nigeria was cobbled together to serve London’s economic interests. Having established the Royal Niger Company to exploit resources in the Niger River Delta, and expanded inland from there, the British found themselves by the late nineteenth century ruling territories and peoples — some 250 ethnic groups in all — that had never coexisted in a single state. They ran Nigeria as three separate administrative zones, divided along ethnic and religious lines. The Muslim north, arid and poor but with half the country’s population, would eventually gain supremacy over the army. Through a succession of military dictatorships, it would dominate (and plunder) the fertile and oil-rich but disunited south, whose largest ethnic groups — the Yoruba in the west and the Igbo in the east — together represent just 39 percent of the population. Democracy, too, has favored the north, which, united by Islam and voting as a bloc, has determined the outcome of virtually all elections. In Nigeria, where one generally votes for one’s religious or ethnic brethren, democracy has deepened divisions rather than healed them. Whoever holds the presidency faces an insoluble dilemma: either let the country break up, or use violence to hold it together.

I de 12 muslimske delstatene i nord innførte man sharia etter at diktatoren Abacha døde. Han var muslim, og etterfølgeren Obasanjo, som er demokratisk valgt, er kristen, men svært forsiktig.

Worse Than Iraq?

Nigeria’s president and onetime hope for a stable future is leading his country toward implosion—and possible U.S. military intervention