Kommentar

Skyldes terrorismen de enorme brytningene i vår tid, på grunn av globaliseringen/den digitale revolusjon, som sprenger vekk alle grenser og tradisjoner. Eller skyldes den at Vesten, les: USA, i 60 år har støttet autokratene i Midtøsten, slik at misnøyen har bygget seg opp.

To ulike syn på terrorismen, forfektet av Roger Cohen i International Herald Tribune Globalist: Terrorism all too easily finds favorable terrain

Den andre er David Gardner i Financial Times: The West’s role in Islam’s war of ideas (sub only)

Gardner sier det er autokratene i den arabiske verden som la grunnlaget for ekstremismen, da de forbød åpen kritikk, og tvang opposisjonen inn i moskeene. Slik oppsto den radikale, politiske islam. I neste omgang kunne autokratene peke på ekstremistene og presse Vesten til ikke å protestere mot undertrykkelsen. Befolkningen i disse landene har ikke noe mot demokrati og frihet. De hater alliansen som gjør at regimene har frie hender mot opposisjonen, hevder Gardner, og støtter seg til en opionionsundersøkelsen Defense Science Borad gjorde for forsvarsminiser Rumsfeld i fjor.

I mange muslimers øyne var det Osama bin Laden som brøt denne undertrykkende status quo med 911, selv om USA i enda høyere grad gjorde det med invasjonene av Afghanistan og Irak.

Gardner konstaterer at Bush og Rice sier de bryter med denne status quo, og hvorvidt de mener alvor har mye å si for fremtiden.

Al Qaida har kapitalisert på 60 års kynisk realpolitikk og trenger den fortsatt for å blomstre, sier Gardner.

Artikkelen kunne godt vært underskrevet Per A. Christiansen. Synet er representativt for mange.

Roger Cohens syn er mer filosofisk, dyptpløyende. Etter det 20. århundres redsler, trodde mange at vi hadde gått inn i en tidsalder befridd for store konflikter. Slik er det ikke. Kampen mot terrorisme er ikke noe marginalt. Den kommer til å bli med oss i mange år og sette oss på prøve. Hva bunner den i?

Akkurat som de enorme forandringene industrialiseringen førte med seg, transformerte hele samfunnet, gjør globaliseringen og it-revolusjonen det samme. Alle skranker brytes ned, fremmede kulturer skyller inn over oss, og jobber skifter fra den ene verdensdel til den andre. USA identifiseres med denne revolusjonen.

The great global opening and acceleration represented by American-driven information technologies and the Internet have created opportunities on a scale as great as the invention of electricity. But these irreversible developments have also stirred resentments that, in their most extreme form, ignite the extremism that kills.

Hva er ekstremistenes mål? Ikke Irak, ikke palestinere/israelere, ikke kalifatet, men en omskaping av hele verden til en umma. La meg legge til for egen del: de unge muslimene i Storbritannia er totalt fremmedgjort fra moskeene som styres av de gamle. De er i drift, søker sammen, og forsøker å finne en egen identitet. De finner den i forestillingen om en global umma, en global islam, som omfatter muslimene i Vesten.

That message and orientation have moved beyond calls to drive the Western infidel out of the Middle East, recreate the caliphate and bring down the American-allied governments in Iraq, Saudi Arabia and Egypt.
The target now is all the forces that threaten the closed, backward-looking and absolutist Islamic society of which they see themselves as the vanguard.
By extension, the target is the United States – and its allies – as the expressions of a shifting modernity that would remake the world in an overwhelmingly American image.
….
In the past year, I have heard the name bin Laden whispered approvingly in a Brazilian slum, compared favorably to President George W. Bush in the townships near Cape Town, and lauded with fervor in an Islamic school in Indonesia.
Modernity also has myriad foes: the forces that disrupt traditional Islamic society and those that displace jobs from developed European societies to cheaper places are one and the same. In the former case, they may provoke an anti-American fanaticism that takes lives. In the latter, they may stir only a sullen anti-Americanism. But the killer needs the fellow traveler who no longer has the moral conviction to distinguish where real evil lies, and in these times he is well served.

Den ene forfatteren sier at det er vestlig dobbeltmoral som har vært drivkraften til radikaliseringen blant muslimer. Den andre sier at det tvertimot er modernitetens ambivalsens og friheter på godt og vondt som fremprovosererer terroren.

Mange liberale/venstreorienterte kritikere holder fast ved et slik realpolitisk syn. Det er vestlige «feil» som fremprovoserer terror, enten det er i Irak eller marginalisering og stigmatisering i Vesten.
Svaret er hele tiden at Vesten må korrigere seg.

Cohens syn er mer dynamisk, mer flersidig og åpen for tolkning. Personlig er jeg ikke i tvil om at det er modernitetens totale frihet som skremmer langt mer enn det er undertrykkelsen i Midtøsten.