Nicholas Kristof korrigerer og avliver flere vante forestillinger om Kina og USA. Det er tull at Kina bør skrive opp verdien av valutaen sin. Kina har ikke fått kreditt nok for å holde en sterk valuta som har skapt stabilitet i Asia.

Kinas vekst har sørget for 30 prosent av veksten i verdenskøkonomien de senere år, mens USA har stått for bare 13 prosent.

Det er USAs pengepolitikk som truer verdens finanssystem, med de enorme underskuddene på statsbudsjettet og i utenrikshandelen.

Det er også tull når USA (og Frankrike) vil straffe Kina for å produsere billige varer. Man kan ikke lage unntak for frihandel når det ikke passer en selv.

Kina fortjener heller ikke kritikken det får for ikke å legge press på Nord-Korea i atomspørsmålet, skriver Kristof. Han sier forholdet mellom de to folkene slett ikke er godt. De ser ned på hverande.

Men på ett punkt mener han Kina leker med ilden: Kinesiske skoelbøker lærerer ungene å hate Japan og japanere.

The next act in the drama will unfold at sea. Japanese ships may start exploring disputed waters for oil and gas in the late summer or fall, perhaps with military escorts. China’s leaders will then be under tremendous popular pressure to send China’s own military vessels to block what Chinese will see as an armed Japanese incursion. And then Japan will ask the U.S. for help under the U.S.-Japan security treaty. …

The China Scapegoat