Den ene av de to italienske kvinnene som ble holdt som gissel i Irak rettferdiggjør terroristenes aksjoner mot amerikanske styrker og den irakiske interimregjeringen. Det høres ut som et stockholmsyndrom, men Smona Torretta sier at hun mener det samme nå som før hun ble tatt til fange. Det er den italienske avisen Corriere della Sera som publiserte intervjuet fredag. «Du må skille mellom terror og motstandskamp», sier hun blant annet (Reuters). Hun og Simona Pari var i Irak for Røde Kors. Toretta var leder for Røde Kors-kontoret i Bagdad. Hun beskriver overgangsregjeringen i Irak som «a puppet government in the hands of the Americans».

Torretta fortsetter: «During my days in detention … I came to the conclusion it will take decades to put Iraq back on its feet.»
Hun sier hun gjerne vil tilbake til Irak, men først når det er slutt på den amerikanske «okkupasjonen».

Simona Torretta går ut fra at kidnapperne handler rasjonelt og har rettferdige grunner. Hun vet ikke om italienske myndigheter betalte løsepenger, men sier hun vil bli «veldig lei seg» dersom det skulle vise seg å stemme. Hun tror at grunnen til at hun og Simona Pari ble løslatt, var at kidnapperne skjønte at de to «ikke var fienden».
Hvordan da forklare drapet på landsmannen og journalisten Enzo Baldoni i september? Hvordan vil dette bli mottatt av italienerne?

I et intervju to dager etter løslatelsen snakker Torretta positivt om kidnapperne. Toretta snakker om en slags gjensidig sympati:

…(she said) her help for Iraq’s poor inspired kindness in her kidnappers during the three-week abduction.
«They (the hostage-takers) came to know us and our work. They brought us sheets, soap and books on Islam. They made us read parts of the Koran and taught us the principles of Islam,» Torretta said.
She added that they were treated with «respect», perhaps because they were women — the first Western women taken hostage in Iraq since the U.S.-led invasion.
Torretta said her captors eventually apologized for the abduction, adding they were also sorry for taking them away from their charity work.

Likevel tror hun ikke helt på sin egen solskinnshistorie:

When asked whether she would forgive her kidnappers, Torretta turned her head down to the table.
«I don’t know.»