På en kveld da en burde si noe vektig om tapene i Bagdad, velger jeg heller å anbefale en artikkel av Frank Rich lørdagens Tribune. Rich kommer med mange eksempler på at administrasjonen frykter mediene, særlig de store riksdekkende, og enten kryper i skjul, eller forsøker å overkjøre dem. Det er et sikkert krisetegn når politikere tror de kan forme nyhetene, skriver Rich, og vi må gi ham rett. Reality makes way for the Bush script Bush har kommet kronisk på etterskudd. Han har ikke greid å komme ovenpå alle påstandene om at rapporter ble doktorert, eller at fredsplanleggingen var dårlig. Det er en for defensiv holdning i tone og innhold. Som det vi har hørt i kveld. Gjentagelser som at terroristenes angrep skyldes at vi er så suksessfulle, klinger hult, for å si det mildt. Dette er bad for confidence. Hvor blir det av guts-presidenten?
Det virker nesten som om presidenten ikke våger seg ut lenger.
Under besøket i Australia nylig unngikk han å møte folk, var bare i Canberra, kjørte i sluttet bilkolonne, og på et haveparti var ikke Arbeiderpartiet invitert. Dette i motsetning til Kinas president som var i Australia tre dager, var strålende blid, og fikk god dekning. Det ble inngått en gassavtale til 21 milliarder dollar! Selv Bush-vennlige aviser var skuffet over besøket.