Kommentar

«I am beginning to look my age.» Tony Blair holdt en tale i forsoningens ånd til Labour-landsmøtet, der han stilte seg åpen for forandring og varslet mer lydhørhet for opposisjon. En erkjennelse av at striden om Irak-krigen har vært en påkjenning, en strid der britene er delt omtrent på midten.

Blair er blant vestlige politikere noe av det nærmeste man kommer en ikke-populist. En som våger å ta upopulære standpunkter og stå løpet ut selv om det røyner på.

«The time to trust a politician most is not when they’re taking the easy option. Any politician can do the popular things. I know I used to do a few of them.»

Samtidig har han beholdt bakkekontakten. Han krevde ikke at partiet sluttet rekkene i gammel sosialdemokratisk ånd, men ba om forståelse for sitt standpunkt.

«I know many people are disappointed, hurt, angry. I know many profoundly believe the action we took was wrong. … I ask just one thing: attack my decision, but at least understand why I took it and why I would take the same decision again.»

Han avviste at han som regjeringssjef og vestlig leder styrer med kald beregning. Lederskap er noe instinktivt, og har med verdier å gjøre.

«You see, I believe the security threat of the 21st century is not countries waging conventional war. I believe that in today’s interdependent world the threat is chaos. It is fanaticism defeating reason.»

Tilliten til Blair har dalt etter Irak-krigen og som følge av Kelly-saken. Det blir vanskelig å gjenreise tilliten.

«I know it’s hard for people to keep faith: some of the people may have a different take on me. But I have the same take on them. … I trust their decency, I trust their innate good sense … I know I am the same person I always was – older, tougher, more experienced, but basically the same person believing the same things. … I believe the British people will forgive a government’s mistakes, but what they won’t forgive is cowardice in the face of a challenge.»

Mer…