Kommentar

Jakten på Osama

The New Yorker har hele tiden publisert gode artikler på anti-terror-krigen. Nå sist en lang artikkel av Jane Mayer om jakten på Osama. The Search for Osama. Vel verdt en studie. Noen punkter: Bush played down at Afghan ikke var stabilisert for å kunne gå etter Saddam. Store krefter ble omdisponert og dette har svekket jakten på Osama. De beste folkene ble satt på Irak. Polical expediency kalles det. Foruroligende fordi Taliban er på vei inn i Afghanistan igjen. Noe av det mest interessante: En inngående drøfting av Pakistan, og særlig forholdene i Baluchistan og nordvest. Ifølge flere kilder lever Osama i beste velgående i grenseområdene. Han beskyttes av tribal leaders. Kommuniserer med hele verden via skriftlige bedskjeder, da orale er blitt feilaktig gjengitt. Diskusjon om hvor viktig Osama er. Noen mener han er lame duck fordi han må unngå massemediere. Men andre mener han fremdeles er krumtappen. Han får spørsmål fra tilhengere over hele verden. Brevene han skriver er preget av sinnsro og meditasjon, sier en som har sett dem.

Pakistans regjering foretar seg ikke noe mot Osama fordi han er dere trumfkort overfor USA. Så lenge han er på frifot kan Pakistan presse USA. Hvis de hadde villet kunne de tatt ham for lenge siden, sier ekspertene.

Overraskende: Clinton undertegnet en finding som tillot CIA å drepe Osama. Dette er helt nytt for meg. Clinton er presentert som en sissy av Bush og andre. Men bildet er mer nyansert: Richard Clarke var USAs første anti-terror-tsar, og har tjenestegjort under både begge Bush og Clinton:

In 1998, Al Qaeda struck the American embassies in Kenya and Tanzania, killing more than two hundred people. In retaliation, Clinton signed a secret Presidential finding authorizing the C.I.A. to kill bin Laden. It was the first directive of this kind that Clarke had seen during his thirty years in government. Soon afterward, he told me, C.I.A. officials went to the White House and said they had «specific, predictive, actionable» intelligence that bin Laden would soon be attending a particular meeting, in a particular place. «It was a rare occurrence,» Clarke said. Clinton authorized a lethal attack. The target date, however—August 20, 1998—nearly coincided with Clinton’s deposition about his affair with Monica Lewinsky. Clarke said that he and other top national-security officials at the White House went to see Clinton to warn him that he would likely be accused of «wagging the dog» in order to distract the public from his political embarrassment. Clinton was enraged. «Don’t you fucking tell me about my political problems, or my personal problems,» Clinton said, according to Clarke. «You tell me about national security. Is it the right thing to do?» Clarke thought it was. «Then fucking do it,» Clinton told him.Angrepene rammet en treningsleir utenfor Khost og den beryktede babypulverfabrikken i Sudan.

«The best post-facto intelligence we had was that bin Laden had left the training camp within an hour of the attack,» Clarke said. What went wrong? «I have reason to believe that a retired head of the I.S.I. was able to pass information along to Al Qaeda that an attack was coming,» he said.Det har vært en rekke forsøk på å ta ut Osama, og de er fortsatt hemmeligstemplet, ikke en gang Kongressrappoprten har fått det med. En av grunnene til at de slo feil, var at de ulike organer kviet seg for å ta tap, og kanskje kompromittere seg. Det er typisk inter-agency-infighting. Det var ikke før 11/9 at the gloves came off. Det var en hel mentalitet som forhindret effective action. Også teknologisk manglet man hjelpemidler. Men det førerløse flyet Predator er et fryktinngytende våpen. Det ble klart med raketter like før september 11, men ingen ville ta ansvar for å bruke det! Dette så sent som på et møte 4. september!!

Finally: Irak-krigen gir Al-Qaida nye rekrutter og en talsmann har nettopp varslet nye angrep på størrelse med Twin Towers.

The triple bombings in Riyadh, Saudi Arabia, on May 12th, which killed thirty-four and wounded more than two hundred, have now been traced to Al Qaeda, and intelligence agencies in Europe and Africa, as well as in the United States, have detected increased recruitment by Al Qaeda in response to the war in Iraq. A recent U.N. report asserted that Al Qaeda and the Taliban have regrouped in Afghanistan and the tribal areas of Pakistan, and are showing «new boldness» in their attacks on international aid workers and coalition troops.