Er Irak på vei til å bli et Iran-light? Nicholas D. Kris­tof er redd det kan bli resul­ta­tet av USAs inter­ven­sjon. Ren­sin­gen av kul­tu­ren er alle­rede i gang: Selv­be­stal­tede draps­menn hen­ret­ter butikk­ei­ere som sel­ger alko­hol. To menn gikk opp til Sabah Gha­zali (41) mens han holdt på å åpne butik­ken, og skjøt ham ned med kaldt blod. Det skjedde i Basra for­rige måned. Han var den andre butikk­ei­e­ren de hadde skutt samme mor­gen. Gha­zali var kris­ten, der­for hadde han kan­skje ikke de samme skrup­ler med å selge alko­hol. Under Sad­dam turde ingen skyte sprit­sel­gere.

Det slår meg at vol­den under det for­rige regi­met nå slår ut i dette moralske van­vid­det. Tryk­ket oven­fra erstat­tes av en popu­lis­tisk, skjønt hvor popu­lært det er stil­ler jeg meg noe tvi­lende til. Det er de vol­de­lige som roper høy­est.

Mora­lens vok­tere slår ned på alko­hol, kvin­ner og under­hold­ning: Nes­ten alle sprit­bu­tik­ker er stengt i sør. Neste mål er segre­ge­ring og dresskode for kvin­ner. Hit­til har uni­ver­si­te­tet i Basra nek­tet å kjønns­se­gre­gere stu­den­tene. Men de fleste kvin­ner har på seg skau­tet, hijab, for å unngå bråk. 

ANNONSE

Kinoer er for­lok­kende og må renses. Kino­ene i Basra holdt stengt i to uker, og gjen­åp­net med film­pla­ka­ter erstat­tet av ban­nere hvor det sto: Vi har ikke noe å gjøre med umo­ralske fil­mer. Offi­si­elt er man mot por­no­grafi, men bare knær reg­nes som porno, skri­ver Kris­tof.

Shia-fun­da­men­ta­lis­tene har alle­rede et for­sprang når det gjel­der å nå ut til mas­sene. Abdul Karim Enzi er leder av par­tiet Dawa, som var aktivt alle­rede under Sad­dam, og betalte en høy pris for det. Enzi mis­tet fire brødre og en søs­ter. Selv snek han seg over gren­sen fra Iran, men livet som inn­sats. En kan jo tenke seg hvil­ken sta­tus han har i befolk­nin­gen, sam­men­lig­net med den bla­serte eksil-bank­man­nen Cha­labi, skri­ver Kris­tof.

Hva kan USA gjøre: Det er ikke stort det kan gjøre hvis et fler­tall vil ha en type fun­da­men­ta­lis­tisk styre. Men det kan sørge for at Irak får insti­tu­sjo­ner som kan bygge en retts­stat. (ref av art: Isla­mic fun­da­men­ta­lism taking firm root in Iraq)

Idag har Kris­tof truf­fet flere ira­kere som ikke kan få full­rost Bush. Det var ikke hva han ven­tet! Han sier med få ord hva jeg selv har inn­trykk av: Irak er for tiden et meget kom­plekst sted.

So, facts got in the way of my plans for this column. But some­ti­mes that’s a good thing. I do think it’s impor­tant for doves like myself to encoun­ter Saddam’s vic­tims like Mr. Abid Ali and their joy at being freed. Iraq today is a mess, but it’s a com­plex, deeply nuan­ced mess, etched in shades of gray. 

Hvis Iraq ender opp som mess, kan det få kon­se­kven­ser for frem­ti­dige huma­ni­tære ope­ra­sjo­ner:

But my fear is that the mis­ta­kes and poor plan­ning that are now miring us in Iraq will unfai­rly discredit huma­ni­ta­rian inter­ven­tion more broadly, even when saving people ple­ad­ing to be libe­rated. That would be anot­her ter­rible cost of Iraq. 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629