Spørsmålene som ikke blir stilt. Viggo Johansen spurte om trusselen mot Norge kunne ha noe med mulla Krekar å gjøre, men det ble blankt avvist. Ingen minnet om Krekars trussel fra august i fjor, der han sa at Norge vil måtte lide om landet deltar i krigen mot islam. Og hva sier løslatelsen av Krekar om Norges terrorberedskap? USAs fremste terrorbekjemper Cofer Black var helt klar på at Krekar må tas på alvor. For ikke lenge siden ble det dessuten kjent at Norge hadde bidratt til å forhindre en terroraksjon. Og: Kaprerne fra 11. september hadde kontakt pr. telefon med antatt likesinnede i Norge. Eksperter har gitt uttrykk for at Norge på mange måter kan være et ideelt skjulested for terrorister. En annen faktor å ta med i bildet: Norske fly har deltatt i bombing av mulige al-Qaida-mål i Afghanistan, da Dagbladet advarte om at vi kunne bli trukket inn i en borgerkrig. Men bombemålene kan ha vært høyst reelle. Dette spørsmået ble heller ikke reist i Redaksjon 21 eller Dagsnytt 18: Saudiarabernes manglende vakthold ved boligkompleksene for utlendinger. I stedet ble det sagt at al-Qaida nå er i ferd med å oppnå målet om å få kastet ut vestlige borgere fra Saudi-Arabia. For SVs Kristin Halvorsen er refleksreaksjonen å avstå fra internasjonalt engasjement som kan provosere terror-islamistene. Vi skal altså ikke være med og bekjempe terror i utlandet i håp om å gå fri selv. Men hvorfor debatten om hvorfor Norge, og ønsket om å tro på en forveksling med Danmark? Terrorisme er et annet sted, It can’t happen here, eller? En helt annen innfallsvinkel er denne: Hvorfor Norge, der LO har gått inn for boikott av israelske varer og medlemmer av Nobel-komiteen har angret på fredsprisen til Shimon Peres. Kanskje er det viktigere å se på hvilken trussel al-Qaida faktisk utgjør, og at spådommer fra al-Zawahiri (hvis navn har vært uttalt på minst fire forskjellige måter på NRK i dag, han er ingen hvem som helst) tidligere har vist seg å holde vann.