Trygve Hegnar slaktet kvinnelandslaget i fotball, og det tok ikke lang tid før reaksjonene kom. Først fra Lise Klaveness, deretter fulgte hele bøtteballetten.

Hegnar beskrev i Finansavisen norsk damefotball som «fryktelig dårlig», og kalte landslagsspillere som Caroline Graham Hansen og Ada Hegerberg for «primadonnaer». Uttalelsene var basert på de elendige resultatene Norge hadde å vise til, og ble publisert før kampen mot Filippinene, da Norge endelig både scoret mål og vant en kamp.

Inkludert de siste kampene i EM i fjor, har det norske landslaget spilt i seks og en halv time uten å score mål. Statistikk skal angivelig vise at mindre enn halvparten av de norske kvinnenes pasninger når medspillere.

Damefotballen er elendig. Uhyre svak.

Likevel opptrer spillerne som primadonnaer og blir feiret av sportsjournalistene som helter.

Når man snakker om primadonnaer, så var det ikke overraskende at fotballpresident Lise Klaveness reagerte på sedvanlig vis, med «sjokk og vantro».

– At vi i 2023 har en profilert avisredaktør som bruker sin plattform til å rakke ned på kvinnefotball, er trist, sa Klaveness til VG.

Hvis herrelandslaget spiller elendig, så får de hard kritikk, uten at dette blir fulgt opp av sutrende kommentarer i avisene etterpå. Men kvinnelandslaget er tydeligvis like «sårbare» som voldelig innvandrerungdom, mener Klaveness.

Klaveness mener laget må tåle kritikk, men det må være en snill om omsorgsfull form for kritikk, tilpasset kvinners sarte følelser.

– Det må spillerne tåle. Men det de ikke skal tåle, er et forsøk på å ydmyke dem som idrettsutøvere. Det skal ikke vi andre akseptere heller.

Det var ikke Hegnar som ydmyket kvinnelandslaget, det klarte de fint selv ved elendig fotball og elendige resultater.

Klaveness sier at Hegnar viser kvinneforakt. Dette er selvsagt bullshit: Man kan elske kvinner og mislike kvinnelandslaget, akkurat som kvinner kan elske menn og mislike herrelandslaget.

Hvis kvinnelandslaget skal oppnå respekt, må de også tåle kritikk. Her må jeg understreke at jeg ikke har sett noen reaksjoner hverken fra Riise eller spillerne, det er unyttige fjols utenfra som reagerer.

Hva feiler det kvinnelandslaget? VG gir oss noen spor med artikkelen: «16 år med bråk og konflikt».

Her var nok en gang Lise Klaveness involvert med sine krokodilletårer. VG oppsummerer:

• En gråtende Lise Klaveness fikk i 2007 beskjed på flyplassen om at hun ikke var ønsket med videre.
• Året etter trakk fem spillere seg og rettet skyts mot lav takhøyde i landslaget.
• I 2017 trakk Ada Hegerberg seg fra landslaget og hamret løs mot Norges Fotballforbund (NFF).
• Etter kampen mot Sveits i dette VM kom Caroline Graham Hansen med en tirade mot landslagsledelsen.

Lise Klaveness hylles for talen i Doha, men er det fortjent?

Bøtteballetten

Flere vil delta i denne meningsløse debatten om følelser. Idrettspresident Zaineb Al-Samarai, LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Ap-nestleder Tonje Brenna er også kritiske til avisredaktør Trygve Hegnar, uten at noen av dem nevner prestasjonene til kvinnelandslaget med ett ord.

Hegnar er en «dinosaur», sier Følsvik til VG. Hun som ikke bryr seg døyten om det laget hun skal styre, og jublet da LO-kongressen fikk stanset protestene mot de skyhøye strømprisene som ruinerer arbeidstagere og næringsliv.

Så er det Tonje Brenna, som kanskje burde ha lært seg habilitetsreglene etter skandalene som burde ha ført til hennes avgang. Den uutdannede utdanningsministeren har trolig null peiling på fotball, som på alt annet.

Hegnar, derimot, er en tidligere landslagsspiller, riktignok i den merkelige idretten håndball, men allikevel. Han var den første norske håndballspilleren i Bundesliga, og ble toppscorer for landslaget under VM i 1964.

Den nye idrettspresidenten Zaineb Al-Samarai vil også være med på kritikken. Hun mener Hegnar er «utgått på dato». Dessuten er kommentarene til Hegnar farlige, siden også andre mener det samme!

De stakkars sårbare kvinnene i fotball «møter hele tiden gammeldagse holdninger som skal fortelle deg hva du kan og ikke kan».

Hvorfor ikke bare ignorere dette, da? Har disse kvinnfolkene noensinne lest en engelsk avis etter at det engelske landslaget har prestert dårlig? Hva opplevde Beckham da han fikk rødt kort mot Argentina i VM 1998? Beckham-dokker hang i galger utenfor nesten hver eneste pub i England.

Dessuten kommer Hegnar med like skarp kritikk av herrelandslaget.

– Det handler ikke om kvinneforakt. I 2023 må man kunne si at et kvinnelandslag i fotball er dårlige. Herrene er stort sett dårlige hele tiden, og de får høre det.

Er kvinnene virkelig så pinglete som disse tre pluss Klaveness virker, tro? Jeg personlig tror ikke det, og derfor fremstår disse protestene mer som projisering.

– Du burde spurt dem om de synes kvinnelandslaget er gode, for det er det jeg skriver om, sier Hegnar.

De har ingen argumenter, de har kun sutrekapital å tilby. De fokuserer på alder og person i stedet for å fokusere på sak. Det er rett og slett patetisk.

I morgen klokken 10.00 spiller Norge åttedelsfinale mot Japan og er trolig sjanseløse. De har tapt seks av de syv siste kampene mot Japan, og selv om kampen mot Filippinene var god, så møtte Norge et elendig lag.

Japan blir en langt verre motstander. Klarer Norge å slå Japan i morgen, vil jeg anse det som et tilnærmet mirakel, men jeg heier selvsagt på våre kvinner, selv om de stort sett leverer nokså elendig fotball.

Akkurat som herrelandslaget. Såpass tillater jeg meg å si, så kan heller Brenna & co. kritisere meg for å være en «hvit mann som pusher 50». Jeg kan garantere at det ikke vil skape hverken krenkelse eller tårer.

Kjøp Paul Grøtvedts bok!