En mann tafser på en jente ved inngangen til en bygård. Stillbilde fra overvåkningskamera: s.news / YouTube.

Endelig tar muslimer opp problemet tafsing, endelig kan vi snakke om det enorme problemet vi har i Norge med unge muslimske menn som tafser, grafser og voldtar norske jenter.

Takk, Yousuf Dawah, for at du legger opp til offentlig debatt om dette, men la meg forklare deg én ting før vi går i gang: Å håndhilse er en fredshilsen, det har ingenting med tafsing å gjøre. Tafsing defineres slik: Berøre noen seksuelt på en utilbørlig måte. Jeg går ut fra at du har bodd i Norge noen år, kanskje hele livet, i og med at du behersker språket godt nok til å anklage rektor for tafsing, og da tenker jeg at du har bodd her lenge nok til å vite at håndhilsing først og fremst ikke er seksuelt og at det er norsk folkeskikk.

Med det ute av veien kan vi snakke om tafsing. For det er noen som tafser mer enn andre, men når man påpeker det eller sier ifra, da er det «kultur». I min ungdomstid ble vi nemlig fortalt av lærerne at uinvitert klåing fra migrantene som hadde norskopplæring i samme bygg som ungdomsskolen vår, var deres «kultur». Det måtte vi unge norske jenter bare forstå og akseptere, at disse mennene fulgte etter oss inn på jentetoalettet og tok for seg. Å være «rasist» er jo tross alt mye verre enn å adressere at mindreårige jenter blir befølt av menn på skolen.

Daglig hadde jeg problemer med disse mennene, for jeg fikk ikke være i fred. Jeg måtte nemlig ta buss til skolen, samme buss som dem. Ikke én dag gikk uten uinvitert oppmerksomhet som beføling eller ekle, slibrige slengkyss. Jeg skulle ønske vi hadde hatt en rektor med samme tæl som på denne Oslo-skolen.

Tafsing av menn fra land i Midtøsten er en helt vanlig ting å oppleve som kvinne i Norge. Som oftest tafser de i flokk. Jeg skal velge to av en livstid av opplevelser av tafsing fra muslimske gutter og menn. Én fra mine tidlige tyveår og én fra mine tidlige trettiår, begge fra nattklubber i Lillestrøm, hvor jeg var ute med venner for å kose meg. Det skulle jeg ikke få lov til.

Da jeg var i starten av tjueårene, var jeg på nattklubb med venninner i Lillestrøm. Vi hadde pyntet oss og tatt turen for å danse. Hyggen jeg hadde sett for meg, tok raskt slutt da uinviterte fingre snek seg opp under skjørtet mitt. I refleks snudde jeg meg for å klappe til vedkommende, og der stod det en gjeng med menn fra Midtøsten og smilte og lo. De var åpenbart ute på tokt, i god muslimsk tradisjon, som deres profet lærer dem. Det var det lite å gjøre noe med, så jeg forlot utestedet og reiste hjem.

Da jeg var i starten av trettiårene, var jeg på en annen nattklubb i Lillestrøm sammen med min daværende kjæreste. Jeg er vokst opp i området, og traff derfor mange kjentfolk. I mengden var det tre stykk middelaldrende menn fra Midtøsten, strategisk plassert ved dansegulvet i den trange, intime klubben. Mennene tok for seg av alle de norske jentene som var til stede den sommernatten, og en gammel skolevenninne kom og klagde sin nød til meg ved bordet der jeg satt og nøt en øl. Mennene tørrjukket på jentene, befølte dem og oppførte seg særdeles ekkelt. Jeg sa ifra til dørvaktene, som ba meg om å peke dem ut, hvilket jeg gjorde. Dét satte ikke de klåfingrede, ekle mennene pris på. En av de tre tok like gjerne tak i det ene brystet mitt og klemte til da de ble geleidet ut fra stedet, rett foran dørvakta. Det er altså null respekt å spore. Null.

Eller hva med taxisjåfører fra Midtøsten som spør norske jenter om de vil betale «in natura»? Ja, det har skjedd flere jeg kjenner, inkludert meg selv, og det er ikke oss det er noe galt med. Det er menn fra fjerne kulturer som mener at alle kvinner som ikke er muslimer, er horer eller potensielle sexslaver, det er noe alvorlig galt med.

Tørrjukke kan dere, stikke hånden opp under skjørtet på fremmede jenter kan dere, og dere kan be om en «blowjob» som betaling for en taxitur, men håndhilse, dét er et problem? Det er da du får «jentelus»?

«Jentelus» er bare et problem når det passer, det vil si når muslimer vil utøve en «aggressiv maktdemonstrasjon» for å bruke Zeliha Kazmouz-Acar og Afnan Ahmeds ord. «Jentelus» er aldri et problem når muslimske løse og vandrende hender uinvitert finner veien opp i et skjørt på dansegulvet på en nattklubb i Norges hovedstad, eller når unge muslimske gutter jakter sårbare norske jenter i flokk for å gruppevoldta dem. Også da er det bare «kultur». Å forsøke å få den barbariske ukulturen til å være norsk, kan dere glemme. Det er ikke norsk. Men det er altså vi som ekskluderer muslimer fra fellesskapet når muslimer i virkeligheten velger utenforskap? Det er rektor som tafser når hun ber om folkeskikk, når det i virkeligheten er muslimske menn som både antaster, voldtar, slår og raner norske kvinner?

Det er for øvrig fritt fram for å legge ut rektors navn, telefonnummer og adresse, slik at hyeneflokken kan terrorisere henne, men å avsløre navn på dem som voldtar unge norske jenter som udyr i flokk, dét kan vi ikke. De må beskyttes, skal du vite, de er jo så sårbare at de voldtar i flokk.

Man blir trøtt på norske aktivister og muslimer som til stadighet generaliserer nordmenn og hvithet og forteller oss at det er vi som er problemet. At det er vi som er rasistiske. At det er vi som diskriminerer. Men i virkeligheten er det jo motsatt. Dere har for pokker ikke magemål når det gjelder å grafse for dere og beskylde andre for deres egen ulykke. Det er kanskje en del av den muslimske kulturen det også?

«I Norge er det de hvite som bestemmer hva det vil si å være norsk», skriver norskfødte, pakistanske Fatime Yusuf i Aftenposten. Ja, Yusuf, majoriteten av nordmenn er hvite, likesom majoriteten av pakistanere er brune. Er dét et problem? Skal vi sende hvite barn til Pakistan for å få bukt med problemet? Guri malla, at det går an å være så rasistisk. Jeg blir helt svett. Forresten, hvorfor omtaler du deg som «norskfødt pakistaner?» Er du ikke norsk?

Du klager din nød over din sønn som er halvt norsk, over fordommene han møter. Hvordan ville det vært i Pakistan? Hadde det vært ålreit å være alenemor med en halvt etnisk norsk sønn der?

Hvis muslimsk kultur er så bra, hvorfor bor du ikke da i et muslimsk land? Hva gjør du her om din ideologi gjør det så vanskelig for deg å tilpasse deg at du må grine deg til å innføre kulturen din her? Hvorfor er du her hvis norsk kultur og etikette er så forferdelig, og hvis vi er så rasistiske?

Hvis du vil leve i et samfunn – eller et fellesskap, om du vil – hvor kvinner må pakkes inn og gå i lydløse sko, hvis oppgave utelukkende er å tilfredsstille mannens behov og menn kan gjøre hva de vil, da er ikke Norge landet for deg. Den kulturen vil vi ikke ha her.

Jeg nekter å godta å leve i et samfunn hvor det er rasistisk av meg å ikke la meg beføle av muslimske menn. Hvor det er rasistisk av meg å ikke ville date muslimske menn. Hvor det er rasistisk av meg å ikke godta noe så respektløst og kvinnediskriminerende som at en muslimsk gutt nekter å håndhilse på en kvinnelig sjef, men hvor muslimske gutter kan ta for seg av ufrivillige norske kvinner og ikke er rasistiske når de kun kan gifte seg med kusina si fra hjemlandet.

Sier du derimot dette, sier du noe imot denne ukulturen, da er du en «morraknuller», og vedkommende som sender slike trakasserende meldinger, skal «knulle morra di». Ja, det er slike trusler som blir fremsatt, de skal voldta deg, moren din og datteren din. Hva kan man forvente av et primitivt folk som følger en mannssjåvinistisk ørkenideologi fra 600-tallet hvis forbilde var en pedofil voldtektsmann som drepte og tok slaver?

Dere generaliserer nordmenn og hvite mennesker, samtidig som dere hevder å være norske og anklager nordmenn for rasisme. Dere drar på ferie til «hjemlandet» hvor alt er så bra. Ta dere en titt i speilet, hvem er virkelig rasist her? Hvem er det som tafser på hvem? Hvem er det som generaliserer hvem? Hvem er det som er så opptatt av hudfarge? Hvem er det som ikke kan ha norsk kjæreste?

Fei for egen dør før dere beskylder oss. Skjerpings!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!