Bløffmakeren, LO-pampen og ypperstepresten: En tidstypisk trio i aksjon mot høyreekstremisme

Jørgen Sandemose

Inn­le­dende kuriositet.

Under­teg­nede hadde nylig en sær­egen opp­le­velse: Jeg fikk meg ser­vert noen hat-ytringer i Aften­pos­ten, fra en ansatt ”kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver” ved noe som kal­ler seg Anti­ra­sis­tisk Sen­ter (ARS).

Nå vet alle at skjells­or­det ”rasisme” er blitt så betent og utvæs­ket at det kan anven­des mot hvem som helst når som helst. Det er der­for hel­ler ingen grunn til uten videre å tro at orga­ni­sa­sjo­ner som kal­ler seg anti­ra­sis­tiske, er å regne som seriøse. Skjeb­nen til ”SOS Rasisme” er neppe enestående.

Ved­kom­mende råd­gi­ver ved ARS, som lyder nav­net Rune Berg­lund Steen, ryk­ket plut­se­lig ut mot meg i Aften­pos­ten 21. desem­ber. For­an­led­nin­gen var en artik­kel jeg hadde i samme avis 30. novem­ber. Det var neppe noen til­fel­dig­het at reak­sjo­nen kom så påfal­lende seint. Jeg reg­ner med at Steen følte en eller annen for­plik­telse til å mar­kere seg, men at han helst ville at sva­ret skulle for­bli ube­mer­ket av adres­sa­ten. At han var ner­vøs for opp­merk­som­he­ten, anty­des av at han lot Aften­pos­ten trykke sin replikk uten å nevne hvor og når mitt inn­legg hadde stått på trykk, og ikke engang dets tit­tel. Der­med hadde han selv­sagt bedre mulig­he­ter for å unngå avslø­ring. For en avslø­ring truet, opplagt.

Ste­ens inn­legg utmer­ket seg nem­lig ikke bare ved ren og skjær sitat­for­falsk­ning, men også med å påstå at jeg skulle ha angre­pet spe­si­elt Arbei­der­par­tiet, i sam­band med at jeg kri­tisk tok opp reak­sjo­nene på juli­ter­ro­ren i 2011. Nå var dette en klar usann­het, etter­som jeg talte om en norsk elite i all­men­het, og bare nevnte nord-europeiske sosial­de­mo­kra­ter gene­relt ved én spe­si­ell anled­ning. Til tross for at jeg påpekte dette i et svar­inn­legg 3. januar, opp­rett­holdt Steen ube­grun­net påstan­den i en replikk 11. januar. I et inn­legg av 19. januar beskyl­der jeg Steen åpent for sitat­fusk i denne for­bin­del­sen. Men enda verre er det at ARS dri­ver en egen nett­side hvor man tryk­ker opp Ste­ens løgn­ak­tig­he­ter uten å åpne for motforestillinger.

Kjer­nen i denne lille his­to­rien er utvil­somt påstan­den om mitt angrep på Arbei­der­par­tiet: Steen, som under­teg­net seg som til­slut­tet ARS, var nok rett og slett ute etter å gjøre sine hoser grønne over­for Arbei­der­par­tiet og til­slut­tede her­lig­he­ter i Lands­or­ga­ni­sa­sjo­nen (LO). ARS er nem­lig avhen­gig av pen­ger fra dette hol­det, og har nylig inn­gått avta­ler, bl.a. med for­bun­det Indu­stri Energi (IE), om et sam­ar­beid mot ”høyre­eks­tre­misme”. Dette siste kunne egent­lig ha vært greit, men som vi snart skal se, er de poli­tiske moti­vene svik­tende i dette til­fel­let. Deri­mot er de finan­si­elle beveg­grun­nene svært tydelige.

La oss se litt på bak­grun­nen. Føl­gende ble meldt fra LO-Aktuelt 4.1. 2012, i for­bin­delse med et opp­slag som involverte Leif Sande, for­bunds­le­der i Indu­stri Energi:

Indu­stri Energi er ini­tia­tiv­ta­kere til sam­ar­beids­av­ta­len med Anti­ra­sis­tisk sen­ter. Arbei­det star­tet i sep­tem­ber i fjor, og svært mange av for­bun­dene har sagt ja til å være med på spleise­la­get. Til sam­men har fag­be­ve­gel­sen for­plik­tet seg til å betale 460 000 kro­ner hvert år, og i fire år fram­over. De to største bidrags­yterne er Indu­stri Energi og Fag­for­bun­det, med 100 000 kro­ner hver.”

Hvis fag­or­ga­ni­sa­sjo­nen skal alli­ere seg med noen i lik­nende saker, er det tvil­somt om ARS er en god part­ner. Alle­rede Ste­ens medie­spill nylig, med en menings­løs defi­ni­sjon av “papir­løse”, anty­der nett­opp det. Men i rea­li­te­ten er fag­or­ga­ni­sa­sjo­nen i en sak som denne et offer for en feil­slått sam­ar­beids­po­li­tikk som går flere tiår til­bake, helt fra star­ten på inn­vand­rings­be­ve­gel­sen fra islamske områder.

Isla­mi­se­ring”? Den vir­ke­lige bakgrunnen.

La oss se et øyeblikk på de stand­punk­ter om faren for “isla­mi­se­ring” e.l. som er den fak­tor som vir­ker mest opp­his­sende på placebo-venstre og folk som Sande. Tan­ken om at det fore­går en isla­mi­se­ring av sam­fun­net er i vir­ke­lig­he­ten ikke sær­lig utbredt, og er et opp­kok som fin­nes bare i to typer hoder: Hos visse “høyre­eks­tre­mis­ter”, samt hos visse ærlige, men for­sagte inn­vand­rede mus­li­mer, som føler seg avhen­gige av slike fore­stil­lin­ger for å opp­rett­holde en viss selv­fø­lelse i et kaldt samfunn.

Noe helt annet er spørs­må­let om den sosiale kon­stel­la­sjon som har gjort det mulig å tro på dette opp­ko­ket (“Eura­bia”, osv.). For det er jo ikke rart at folk for­lengst begynte å undre seg: En libe­ral retts­stat­lig offent­lig­het som den norske er jo i løpet av tredve år blitt fylt til ran­den av teorier om at tole­ranse og ret­tig­he­ter er evige stør­rel­ser som betrak­tes som like natur­lige uan­sett hvil­ken reli­gion eller ikke-religion du har. Det er blitt skapt et grunn­lag for en religiøst-politisk orga­ni­se­ring av spe­si­elle grup­per, sær­lig av mus­li­mer, i en form som bry­ter totalt med retts­sta­tens for­ut­set­nin­ger. Paral­lelt med dette er det blitt mobi­li­sert en aggres­siv pro­pa­ganda ret­tet mot almin­ne­lige men­nes­kers mot­fore­stil­lin­ger over­for slike kon­se­kven­ser av inn­vand­rin­gen. Sak­lig­hets­ni­vået illust­re­res godt gjen­nom nett­opp Sande, som ifølge LO-Aktuelt set­ter lik­hets­tegn mel­lom skep­sis mot mulig­he­ten av et multi­kul­tu­relt sam­funn, og “det Hit­ler drev med”. Sande fore­gir at hans motiv er å beskytte arbei­der­or­ga­ni­sa­sjo­nene mot høyre­eks­treme. Det er grunn til å tro at han ikke gjen­nom­skuer sine egne moti­ver. La oss kikke litt på ham.

Stat­oil m.m. Les: norsk imperialisme.

Leif Sande har en kar­riere, og den er helt og fullt knyt­tet til Stat­oil. Et avgjø­rende punkt viste seg i 2001, da han i kraft av sin posi­sjon som “folke­valgt” via NOPEF gikk inn for pri­va­ti­se­rin­gen av sel­ska­pet, for øvrig sam­men med den også ellers lite seriøse LO-sekretær Ellen Stensrud.

Mens repre­sen­tan­ter for andre for­bund kjem­pet imot, med sosia­lis­tiske og plan­øko­no­miske argu­men­ter, lot Sande og Stens­rud seg impo­nere av regje­rin­gens og sel­skaps­le­del­sens press. (De for­lot salen etter møtets slutt i stor fart, dess­verre uten å merke seg de invi­ta­sjo­ner til debatt som ble sig­na­li­sert fra sosia­lis­tiske representanter.)

I tiden som har fulgt, har den under­da­nige hold­nin­gen gjort seg gjel­dende jevnt og trutt, noe som for San­des ved­kom­mende har vist seg i en ving­lende hold­ning sågar til arbei­der­nes streike­vå­pen, og til en pas­siv hold­ning over­for bedrifts­le­det mob­bing av radi­kale fag­re­pre­sen­tan­ter i sel­ska­pet. I 2006 kunne Safe-leder Terje Nustad si til Klasse­kam­pen, i for­bin­delse med fusjons­pla­nene med Hydro:

Det er helt utro­lig å se hvor­dan LO-systemet baga­tel­li­se­rer pro­ble­mene som arbeids­ta­kerne kan få med et nytt stor­sel­skap, med en ame­ri­kan­sert bedrifts­kul­tur og bein­harde lønn­som­hets­krav. Utvik­lin­gen har vært nega­tiv siden del­pri­va­ti­se­rin­gen av Stat­oil, og det nye sel­ska­pet kom­mer til å sette mye inn for å svekke fagforeningene.

Men Sande bare fort­set­ter, også i sin sen­trale stil­ling i Indu­stri Energi. Han står for den van­lige his­to­rien om det “omvendte” Askeladd-syndromet: Den ser­vile under­kas­tel­sen under et sys­tem han selv tror han er mot­stan­der av.

Men hva har dette med islam og annen høyre­eks­tre­misme å gjøre?

Mus­limske gis­ler og norske øyentjenere

Litt tekst­re­klame i far­ten: I min bok “Venstre­fløyen og islam” (Val­dis­holm 2011), påpe­ker jeg at inn­vand­rin­gen spe­si­elt fra Pakis­tan mer og mer har tatt form av en eks­port av men­nes­ker, ønsket vel­kom­men av den islamske hers­ker­klas­sen, som føler seg avhen­gig av valuta­inn­tek­ter fra alle mulige kil­der. Som i alle islamske sta­ter admi­ni­stre­rer hers­ker­klas­sene den under­tryk­kende reli­gio­nen til sitt eget økono­miske beste. Det er der­for den er der, og det er der­for disse hers­ker­klas­sene inn­po­der i sine under­såt­ter, hjemme og i utlan­det, det uak­sep­table i noen­sinne å for­late islam.

I “Venstre­fløyen og islam” under­stre­ker jeg også at fore­koms­ten av en islamsk befolk­ning av en viss merk­bar stør­relse i Norge (gjerne med dob­belt stats­bor­ger­skap) i høy grad er også til den norske hers­kende klas­ses for­del. For å bruke Stat­oil som et sen­tralt eksem­pel på norske økono­miske inter­es­ser: Dette sel­ska­pet har vitale til­tak gående i sta­ter som kan opp­fat­tes som “sen­tral­asia­tiske” og som der­med er inter­es­sante i for rela­sjo­nen mel­lom impe­ria­lis­tiske stor­sel­ska­per og islam: I Russ­land, Aser­bad­sjan, Kina og Iran. Stat­oil er ivrig på utkikk (som i Midt­østen) etter natur­rik­dom­mer i hele dette områ­det (Pakis­tan og Afgha­ni­stan inn­be­fat­tet), hvor norsk mili­tær­makt også er til­stede og ønsker å bidra til å struk­tu­rere en mar­kedøko­nomi – for påkom­mende tilfelle.

Videre er sel­ska­per som Tele­nor og Stat­kraft, med en tra­di­sjon for stats­ei­en­dom i ryg­gen, impli­sert i samme ret­ning. I ryg­gen har de også, på samme måte som Stat­oil, en liten hær­skare av norske pri­vate under­le­ve­ran­dø­rer, som all­tid er på utkikk etter markeder.

Den aller vik­tigste fak­to­ren er like­vel det norske petro­le­ums­fon­det, i skik­kelse av det som etter 2008 heter “Sta­tens pen­sjons­fond utland”, det nest største stat­lige fond i ver­den, med en kapi­tal som i 2011-2012 note­res til over 500 mil­lia­der dollar.

Slike pen­ger må inves­te­res i utlan­det. På bak­grunn av stør­rel­sen av den norske pro­duk­tive arbei­der­be­folk­nin­gen og det norske mar­ke­det, og fordi pen­gene utgjør inn­tek­ter til den norske stat i dens egen­skap av grunn­eier (og der­med gir en over­nor­mal avkast­ning i for­hold til regu­lær indu­stri­virk­som­het) er hjem­lig inves­te­ring stort sett illu­so­risk på kapi­ta­lis­tiske premisser.

Den norske stat, som i alle til­fel­ler ikke er noe mer enn et uttrykk for inter­es­sene til det sam­lede nærings­li­vet, er selv­føl­ge­lig inn­stilt på å legge inves­te­rings­mu­lig­he­ter til rette ver­den over, fordi penge­mid­lene er så svære. På bak­grunn av stør­rel­sen på poten­si­elt utvinn­bare natur­rik­dom­mer er sen­tral­asia­tiske, og gene­relt islamske områ­der, av den største betydning.

Selve den tanke at den norske stat ikke skulle sørge for å mar­kere en venn­lig hold­ning over­for reli­gio­ner i disse mål­om­rå­dene, er lat­ter­lig. Dette desto mer som det nett­opp i det tids­rom­met hvor olje­inn­tek­tene har fått en betyd­ning på ver­dens­mar­ke­det, og del­vis som en resul­tant av denne, også har fun­net sted en vok­sende inn­vand­ring fra de samme trak­tene. Alle inn­ser at det ville ha vært poli­tisk umu­lig for den aggres­sive norske stat å okku­pere sen­tral­asia­tiske områ­der, hvis den ikke hadde hatt et alibi i en demon­stra­tivt venn­lig hold­ning over­for islam innen­for Nor­ges gren­ser. Der­med ville det også være absurd å håpe på utvin­nings­kon­trak­ter under andre omsten­dig­he­ter. Utvik­lin­gen har etter­hvert også slått om, slik at en aktiv, demon­stra­tiv (og hyk­le­risk) “tole­ranse” over for norsk islam er blitt et spring­brett for kapi­ta­lis­tisk eks­pan­sjon østover.

Den jevne islamske inn­vand­rer er der­for et gis­sel minst i en dob­bel for­stand. Den per­ma­nente fat­tig­dom­men i et land som Pakis­tan er et pro­dukt av eien­doms­for­hold med en snyl­tende, upro­duk­tiv klasse av jord­her­rer, beskyt­tet av et omfat­tende (dol­lar­fi­nan­siert) mili­tær­ap­pa­rat og av den for­dum­mende og under­tryk­kende reli­gio­nen. Man­ge­len på pro­duk­tive inves­te­rin­ger pres­ser deler av befolk­nin­gen uten­lands, dels som kulier i Midt-Østens islamske olje­pa­ra­di­ser, dels som små, nærings­dri­vende valuta­kil­der i pro­duk­tive vest­lige land.

Spe­si­elt reli­gio­nens funk­sjon er en hind­ring for at under­trykte folk fra islamske områ­der alli­e­rer seg med vest­lige arbei­der­klas­ser. I lik­het med en asia­tisk arbei­der blir en vest­lig ydmy­ket og utbyt­tet, men det skjer gjen­nom mindre for­dum­mende for­hold, som lar kul­tur­for­skjel­ler fram­stå på så klare måter at også en gjen­si­dig rasisme lig­ger latent.


Hyk­le­ri­ets rollebesetning

Fag­for­bunds­pam­per som per defi­ni­sjon er i lomma på indu­stri­ei­erne, ønsker å opp­rett­holde disse pro­ble­ma­tiske til­stan­dende. De har ingen stra­tegi for å fri­gjøre ver­ken en norsk eller en pakis­tansk arbei­der­klasse. Tvert om, selv om de rik­tig­nok inn­ser at stil­lin­gen er vans­ke­lig, vil de lappe på den ved å spre illu­sjo­ner om tole­ranse og reli­giøs sam­ek­sis­tens – nett­opp i en situa­sjon der bekjem­pelse av all reli­gion måtte være første opp­gave for enhver sosia­list. De opp­legg som pre­sen­te­res av folk som Sande, er egnet til å holde spe­si­elt asia­tiske befolk­nin­ger nede i stag­na­sjon. Så mye om deres sta­dige fra­ser om vik­tig­he­ten av indu­stri­ell “verdiskaping”!

Det pas­set da også meget bra at bevilg­nin­gene til ARS fra Sande og hans menings­fel­ler ble fei­ret med presse­bil­der av ARS-leder Kari Helene Par­ta­puoli, Sande selv, samt den nyan­satte funk­sjo­næ­ren Shoaib Sul­tan. Denne sist­nevnte er hovet inn for å over­våke det ARS kal­ler “høyre­eks­treme mil­jøer”. Han er betalt direkte med de mid­ler LO-forbund har satt inn i ARS, mid­ler som gjør det så vik­tig for Steen og Par­ta­puoli å sig­na­li­sere sin loja­li­tet til AP.

Sul­tan er fler­årig leder av para­plyen Islamsk Råd i Norge fram til 2010. Han er altså ikke rett og slett en per­son som er mus­lim av vane og slekts­tra­di­sjon, langt mindre en elen­dig trell som er tvun­get til å bøye kne og for­kynne sin under­kas­telse; nei, han er en svært frem­stå­ende og for så vidt bevisst tals­mann og pro­pa­gan­dist for denne reli­gio­nen i Norge. Rik­tig en frem­me­lig, moderne utgave av en stor­mufti eller en yppersteprest.

Nå er det godt mulig at Sul­tan har kva­li­te­ter som gjør ham egnet til å “over­våke” rasis­ter. Kan­skje er han selv ikke noen rasist hel­ler. Skjønt hvis vi føl­ger den tanke­gan­gen vi er vant til fra Anti­ra­sis­tisk Sen­ter, så er Sul­tan nett­opp det: En rasist av den annen ver­den. Han står for under­tryk­kelse av bonde­mas­ser som er noe mør­kere i huden enn f.eks. skan­di­na­ver, og det burde gi ham rasis­t­stemp­let hos den nye arbeids­gi­ve­ren, som aldri har klart å holde orden på begre­per om rase, reli­gion og klasse.

Men ut fra en mer for­nuf­tig betrakt­ning må vi iall­fall kunne si at én ting er sik­ker: En mann som Sul­tan er sær­de­les lite egnet til å over­våke “høyre­eks­treme”, med mindre han da tar sikte på å kart­legge slike folk for der­etter å slå seg sam­men med dem. Det er vans­ke­lig å tenke seg en mer høyre­eks­trem reli­gion enn islam, om en først skal bruke ret­nings­be­teg­nel­ser. Anset­tel­sen av Sul­tan er som å fore­stille seg at Pen­ta­gon under Vietnam-krigen skulle sende kar­di­nal Spell­man til slag­mar­ken for å stagge fascis­tiske under­of­fi­se­rer i den ame­ri­kanske hær.

Som vi skjøn­ner: Dette er absurd tea­ter, og alle rol­lene er avhen­gige av hver­andre. Hvor­dan skulle Sul­tan sikre seg tro­ver­dig­het som en pro­gres­siv per­son hvis han ikke i sin orga­ni­sa­sjon hadde en bløff­ma­ker som var vil­lig til å falsk­si­tere i øst og vest for å redde sitt eget og and­res skinn? Hva skulle Berg­lund Steen gjøre, hvis han ikke hadde en pre­lat ansatt til å sikre ham til­gi­velse? Hva skulle Steen og Sul­tan gjøre, hvis de ikke hadde en Par­ta­puoli, som i strid med ele­men­tær etikk til­la­ter sine med­ar­bei­dere å jukse på sin web­side uten å la de det går ut over, komme til orde? Hva skulle Steen og Par­ta­puoli gjøre, hvis de ikke hadde beskyt­telse fra en reli­gion som ikke tar det så nøye med juk­set? Hva skulle Steen, Sul­tan og Par­ta­puoli drive med uten San­des pen­ger? Hvor skulle Sande få pen­ger fra, hvis ikke for­bunds­med­lem­mene kunne over­be­vi­ses av Ste­ens presseartikler?

Et rime­lig for­slag til svar er: Jo, da kunne de omvende seg alle sam­men, og begynne med seriøst anti­ra­sis­tisk arbeid. Tok de seg bare litt sam­men, så ville det nok gå, selv om de fikk mindre penger.

Men det spørs om det er rea­lis­tisk. Sagt på en annen måte: Kan noen tenke seg hva som ville foregå med Anti­ra­sis­tisk Sen­ter hvis det – slik det før har skjedd – brøt ut opp­rør blant asia­tiske bonde­mas­ser, ret­tet mot gods­ei­ere og reli­gion? Hvil­ken redsel!




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.