Ytringsfrihet for alle unntatt

Nina Hjerpset-Østlie

Men­neske­ret­tig­he­ter kan bru­kes til så mangt. Og det blir de. Blant annet bru­kes noen av dem i dag til å aktivt under­mi­nere andre men­neske­ret­tig­he­ter – i intet mindre enn de samme men­neske­ret­tig­he­te­nes navn.

Mens tep­pet dras lang­somt vekk under potene til den indi­vi­dua­lis­men men­neske­ret­tig­he­tene både for­ut­set­ter og beskyt­ter, til for­del for en kol­lek­tiv beskyt­telse mot vir­ke­lige og inn­bilte kren­kel­ser og opp­rørte, sub­jek­tive følel­ser, jub­ler libe­rale og pro­gres­sive menneskerettighetsforkjempere.

Nå kan det kan­skje stil­les spørs­mål ved hvor­dan man i det hele tatt får sub­jek­tive følel­ser til å har­mo­nere med et kol­lek­tiv som sådan eller kol­lek­tive bestem­mel­ser, men den slags flise­spik­keri er det jo bare vrang­vil­lige dåse­mik­ler som hen­ger seg opp i. Så den pro­blem­stil­lin­gen er det best å la ligge.

De nå så smått beryk­tede Men­neske­ret­tig­hets­tri­bu­na­lene i Canada må sies å være de mest pro­gres­sive på dette områ­det. Stats­ad­vo­kat David Kamal i Alberta likeså. I sam­ar­beid har de nylig felt en dom som kan opp­sum­me­res på føl­gende måte:

Alle barna har ytrings- og reli­gions­fri­het unn­tatt Kjell; han er kato­likk og gikk på en menneskerettssmell.

Den katolske pres­ten Step­hen Bois­sion og hans orga­ni­sa­sjon The Con­cerned Chris­tian Coalition Inc. liker ikke homo­file. De liker ikke kam­pen for homo­fi­les ret­tig­he­ter eller homo­fil prak­sis hel­ler. De mener nem­lig at det er i strid med deres guds ord, og det skrev den alte­rerte fader Bois­sion i et leser­brev i lokal­avi­sen Red Deer Advo­cate i 2002.

Dette er et lite utdrag av pas­to­rens bibelske høystemthet:

My ban­ner has now been raised and war has been decla­red so as to defend the precious sanctity of our innocent child­ren and youth, that you so eagerly toil, day and night, to consume.

With me stand the grea­test weapons that you have encounte­red to date - God and the
“moral majority.” “Know this, we will def­eat you, then heal the damage you have caused.

Come on people, wake up! It is time to stand toget­her and take whate­ver steps are
neces­sary to reverse the wick­edness that our let­hargy has aut­ho­rized to spawn. Where
homo­sexua­lity flou­ris­hes, all man­ner of wick­edness abounds.

[The mas­ses] Fai­lure to stand against the hor­ren­dous atrocities such as the aggres­sive
pro­pa­ga­tion of homo and bisexuality”

Etter gjen­nom­les­ning av fader Bois­sions neste­kjær­lige for­ma­nin­ger har jeg for­søkt å finne syno­ny­mer til ordet “dritt­sekk”, men så langt har jeg ikke hatt noen nevne­ver­dig suk­sess. Og det er vel­dig trau­rig, for per­son­lig føler jeg meg rela­tivt kren­ket av å bli nødt til å sette ord som “dritt­sekk” på trykk.

Den anti-kristne akti­vis­ten pro­fes­sor Dar­ren Lund liker ikke kato­lik­ker som pas­tor Bois­sion og orga­ni­sa­sjo­nen hans. Han liker ikke deres kamp mot homo­fi­les ret­tig­he­ter eller homo­fil prak­sis hel­ler. Han mener nem­lig at det er i strid med hans og and­res livs­syn, og det skrev den alte­rerte pro­fes­sor i en klage til Alber­tas Men­neske­ret­tig­hets­kom­mi­sjon (AHRC).

Herr akti­vis­ten er ikke homo­fil selv, men han føler seg altså kren­ket på vegne av kol­lek­ti­vet som kate­go­ri­se­res som homo­file. Kom­mi­sjo­nen aner­kjen­ner både at pro­fes­sor Lunds sårede følel­ser ikke er sub­jek­tive og at pro­fes­sor Lund er sub­jek­tivt såret på vegne av et kol­lek­tiv. Der­for til­kjente men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len ved dom­mer Lori Andreachuk pro­fes­sor Lund erstat­ning for å ha tatt seg tiden og bryet ved å føle seg kren­ket på andre men­nes­kers vegne:

In this case, there is no spec­i­fic indi­vi­dual who can be com­pen­sated as there is no direct vic­tim who has come forward…

Dr. Lund, alt­hough not a direct vic­tim, did expend con­si­de­rable time and energy and suf­fe­red ridi­cule and har­ass­ment as a result of his com­plaint. The Panel finds the­re­fore that he is entit­led to some compensation.

Fader Bois­sion og hans The Con­cerned Chris­tian Coalition Inc ble til­kjent munn­kurv fra å ytre noe som helst kri­tisk om homo­file noe sted for res­ten av deres liv:

Mr. Bois­soin and [his orga­niza­tion] The Con­cerned Chris­tian Coalition Inc. shall cease pub­lish­ing in news­pa­pers, by email, on the radio, in pub­lic speeches, or on the Inter­net, in future, dis­pa­ra­ging remarks about gays and homosexuals.

De får ikke ytre noe som helst kri­tisk om den alle­rede sårede, ikke-homofile pro­fes­sor Dar­ren Lund på denne siden av evig­he­ten heller:

…pro­hi­bited from making dis­pa­ra­ging remarks in the future about Dr. Lund or Dr. Lund’s wit­nes­ses rela­ting to their involve­ment in this complaint..

Men til gjen­gjeld er pas­to­ren beord­ret til å gi pro­fes­so­ren en skrift­lig unn­skyld­ning i avi­sen Red Deer Advo­cate – en pub­li­se­ring AHRC åpen­bart opp­fat­ter det som sin rett å bestemme over.

Mr. Bois­soin and The Con­cerned Chris­tian Coalition Inc. pro­vide Dr. Lund with a writ­ten apo­logy for the article in the Red Deer Advo­cate which was the sub­ject of this complaint.

Selv om redak­tø­rene i Red deer Advo­cate inn­gikk et for­lik med AHRC ved­rø­rende pub­li­se­rin­gen av det inn­kla­gede leser­bre­vet, har de i sterke, nokså uhøf­lige orde­lag for­klart AHRC at deres redak­sjon ikke er AHRCs for­lengde arm. Til tross for at cana­diske men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­ler i sta­dig større utstrek­ning for­sø­ker å utvide sin auto­ri­tet til å omfatte redak­sjo­nelle avgjø­rel­ser i den cana­disk pres­sen, fin­nes det ikke noe poli­tisk man­dat for denne men­neske­retts­lige virksomheten.

For øvrig ville ingen vest­lige sam­funn til sam­men­lig­ning finne på å beordre dømte drapsmenn- og kvin­ner til å pub­li­sere en skrift­lig unn­skyld­ning til deres ofres pårø­rende. Det kan ha sam­men­heng med at alle og enhver vet at en påbudt unn­skyld­ning er full­sten­dig menings­løs. Men det stil­ler seg natur­lig­vis helt anner­le­des med per­soner som for­bry­ter seg mot dagens men­neske­ret­tig­hets­tenk­ning. Og ved å beordre pas­to­ren til å unn­skylde seg og trekke til­bake for hva han skrev, har men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­perne i Alberta, Canada i rea­li­te­ten beord­ret den katolske pres­ten til å offent­lig avsverge sin per­son­lige reli­giøse tro.

Så hvor kom­mer for eksem­pel men­neske­ret­tig­he­ten reli­gions­fri­het inn i Cana­das men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­ler? Vel, det ser ut til at både den og ytrings­fri­he­ten er ødeleg­gende for hele hen­sik­ten med å ha en men­neske­ret­tig­hets­lov­gi­ving i utgangs­punk­tet. Den libe­ralt inn­stilte poli­tiske ledel­sen i Alberta sendte inn pro­vin­sens stats­ad­vo­kat for å se til at alt gikk rik­tig for seg i saken mot pas­tor Boission:

222. The Att­or­ney Gene­ral argues that free­dom of expres­sion is sub­ject to a limi­ta­tion. Furt­her, that if people were allowed to sim­ply hide behind the rubric of poli­ti­cal and reli­gious opi­nion, they would def­eat the entire pur­pose of the human rights legislation.

240. It is the Att­or­ney General’s position that there is no such thing as “discri­mi­na­tory poli­ti­cal and reli­gious expres­sion”, speech is eit­her legi­ti­mate or it is discri­mi­na­tory.

Hvis vi ser bort fra at uten ytrings­fri­het var det for så vidt hel­ler ingen men­neske­ret­tig­he­ter og der­for ingen arbeids­plas­ser i dagens men­neske­ret­tig­hets­in­du­stri i det hele tatt, så bør vi kunne se på ytrings­fri­het med en viss edrue­lig­het. Den er fak­tisk ganske bry­som, og dess­uten så aner­kjent i den glo­bale lands­byen at det ikke er noen grunn til å mase stort med den len­ger. Det er jo ikke sånn at den kan bli under­mi­nert og utra­dert, mener jeg. Spe­si­elt ikke i men­neske­ret­tig­he­te­nes høy­borg FN, der ytrings­fri­he­ten er så popu­lær og utbredt at de lan­dene som har den inkor­po­rert i grunn­lo­ven eller øvrig lov­gi­ving all­tid er i mindre­tall og føl­ge­lig all­tid blir ned­stemt. Det sier litt om hvor lite mote­rik­tig det er å for­svare noe så gam­mel­dags som ytrings­fri­het i året 2008!

Men siden mel­din­gen fra AHRC og pro­fes­sor Lund er at alle i èn gruppe er iden­tiske indi­vi­der ut i fra hva de er født som, så er vel i det minste samt­lige av Cana­das hom­ser usi­ge­lig takk­nem­lige for at Alber­tas men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­pere ubedt har sør­get for å spare deres sarte homsefølelser?

Nei, pus­sig nok ikke. Man kan rett og slett ikke stole på den kol­lek­tive grup­pen hom­ser. På typisk homse­vis har flere av deres orga­ni­sa­sjo­ner – hvis talsmenn- og kvin­ner i mot­set­ning til AHRC og Dar­ren Lund er valgt av noe som kal­les “med­lem­mer”, hvil­ket er en greie man ganske ofte fri­vil­lig vel­ger å bli - har gått sterk ut mot både tri­bu­na­lets virk­som­het samt Lund gene­relt og dom­men spe­si­elt. De liker hel­ler ikke pas­tor Bois­sion og menin­gene hans, men de synes like­vel at pas­to­ren bør få beholde fri­he­ten til å komme med det reli­giøse vrøv­let sitt.

Dette håp­løst umo­derne arran­ge­men­tet har nem­lig den for­de­len at for eksem­pel homse­or­ga­ni­sa­sjo­ner får beholde ret­ten til å hevde sitt syns­punkt og sam­ti­dig kan kalle pres­ten en for­doms­full idiot - uten å risi­kere å få et kob­bel av tota­li­tære men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­pere på nak­ken nå som det er bare er så in å ta hen­syn til reli­giøse følel­ser. Med mindre du er kato­likk og heter Step­hen Bois­sion da, selvfølgelig.

Men det later til – skrul­lete nok – at det har falt inn hom­ser i inn- og utland at dom­men mot den katolske gent­le­man er alt annet enn posi­tive nyhe­ter for dem selv. Både som indi­vi­der og gruppe. Selv om det er vans­ke­lig for de snille pro­gres­sive å se for seg, så har det seg dess­verre slik at for enkelte andre grup­per er hom­ser og hom­se­rier en ytterst kren­kende livs­form. I noen land – som for­res­ten ser ut til å være nes­ten like glad i ytrings- og reli­gions­fri­het som Cana­das venstre­ori­en­terte Men­neske­ret­tig­hets­kom­mi­sjo­ner – slår man van­lig­vis hom­ser i hjel. Der er det ikke en gang snakk om hvor­vidt hom­ser har livets rett eller ei, bare om hvilke avli­vings­me­to­der som sett fra et reli­giøst per­spek­tiv er mest givende for den offent­lige moral.

Kan det der­for ten­kes at når alle de snille ska­per en pre­se­dens som til­side­set­ter alle andre ret­tig­he­ter til for­del for sub­jek­tive og kol­lek­tive kren­kede følel­ser, så er det en viss mulig­het for at det i sin tur - i en ikke alt­for fjern frem­tid - kan komme til å ramme for eksem­pel homo­file og deres ret­tig­he­ter i bak­ho­det? Hvis ret­ten til å slippe å føle seg kren­ket opp­høyes til å være den aller hel­ligste, hvem skal så hindre andre grup­per i å til­egne seg ret­ten til å slippe å leve med en slik dag­lig kren­kelse som de mener at homo­file er?

Noen påpe­ker for øvrig at ikke engang de så uredde men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­perne fore­lø­pig har våget å påtale de mange mus­limske reli­giøse leder­nes mar­kant hate­fulle hold­ning til homo­file. Ikke de økende vol­de­lige over­fal­lene på homo­file på åpen gate utført av mus­limske, unge menn i Europa hel­ler. I Sve­rige er det for eksem­pel reg­net som rasis­tisk å antyde at enkelte livs­sti­ler ikke er kom­pa­tible med andre ditto. En homse som til­la­ter seg å hevde at homo­fi­les livs­før­sel er inkom­pa­ti­bel med isla­mis­ters ver­dens­an­sku­else, er altså å anse som en rasist. Enkelte homo­file tol­ker dette som et ganske ned­slå­ende tegn i tiden. De fin­nes til og med de som er bekym­ret for hvem som blir den tapende part når den radi­kale venstre­si­dens favo­ritt­grup­pers inter­es­ser for alvor kol­li­de­rer på enkelte områ­der? Med tanke på den unike for­stå­el­sen for kol­lek­tive, reli­giøse krav som brer seg i vest­lige sam­funn, er det mye som tyder på at det kan bli den par­ten som ikke kan vise til med­fødte egen­ska­per som kul­tur og reli­gion, men bare til for eksem­pel sek­su­ell legning.

Så irra­sjo­nelle kan altså homo­file bli. Og det att­på­til i en tid der reli­gion er på sterk frem­marsj i det offent­lige rom i hele den vest­lige ver­den, godt støt­tet av de samme men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­perne. Anta­ge­lig er de cana­diske hom­sene så såret av den gode herr pas­to­ren at de ikke helt skjøn­ner hva de sier.

For i mot­set­ning til cana­diske homo­file for­hol­der tross alt lan­dets men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­pere seg til vir­ke­lig­he­tens ver­den. Og i den er det frem­de­les de kristne som fyrer opp samt­lige bål. De ville sik­kert hengt homo­file i heise­kran­ser også, hvis det ikke var for Men­neske­ret­tig­he­te­nes tole­rante for­ta­lere. Tenk; kristne har att­på­til inn­le­det en dis­ku­sjon om hvor­vidt pres­ter skal kunne vie homo­file i kir­ken eller ikke.

Bare det sier jo litt om kris­ten­dom­mens into­le­ranse i for­hold til alle andre reli­gio­ner, gjør det ikke? Ikke rart man til­side­set­ter men­neske­ret­tig­he­ter som ytrings- og reli­gions­fri­he­ten for å få has på den­slags. Hvis vi bare nå kunne få has på hom­ser som ikke vet sitt eget beste og offent­lig pro­te­ste­rer mot å bli tatt til inn­tekt for men­neske­ret­tig­hets­ak­ti­vis­te­nes poli­tiske agenda, så skulle roen være gjenopprettet.

Og neste gang, da tar vi…?




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.