Partioppslutning ned – pengestøtte opp

Hans Rustad

Støtten til politiske partier i Sverige har steget med 40 prosent siden 2000 og var i fjor på én milliard svenske kroner. Samtidig synker medlemskapsmassen og valgdeltakelsen.

Det er SVTs Rappport som har sett på forholdet mellom partibidrag og oppslutning. Pilene peker stikk motsatt retning. Man kan få inntrykk av at politikerne kompenserer for interesse og deltakelse med å bevilge mer penger til seg selv.

De kraftiga höjningarna har genomförts samtidigt som intresset för politiken bland medborgarna minskat. Under samma period har de politiska partierna tappat var fjärde medlem. Medlemsavgifterna står för en allt mindre del av partiernas intäkter, visar Rapport:s granskning.
..
Leif Lewin, professor i statsvetenskap vid Uppsala universitet, ser utvecklingen som en försvagning av demokratin.

- Det är inte okej att partierna ersätter stöd från medlemmar med partistöd. Politiska partier ska vila på medlemmarna, utvecklingen är ett tecken på desperation, säger Leif Lewin till dn.se

Han framhåller att samtidigt som politikerna beslutat om högre partistöd har misstroendet mot politikerna ökat, valdeltagandet gått ner och medlemsantalet minskat.

Politiker bakom kraftig höjning av partistödet

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • likeverd.myopenid.com

    Demokrati, tror ikke det: Den økonomiske støttet til partier i Norge er ca 450.000 kr i året. Spesiellt Bondesvik økte denne fordi han skulle styrke “Demokratiet”.

    Jeg har selv vært medlemm og vet at de resternede medlemmene og de få av dem som stiller opp på møter ikke ønsker at de skal uttale seg med
    mindre de hyller ledelsen. Medlemmer ønskes ikke for annet enn å “legitimere” partiet, ellers bes de holde munn.

    Det er ikke noe demokrati uten demos, og hvor vi blir tvunget gjennom skttaen til å finansiere den nye adelstanden.

    Demokrati er at folket skal bytte ut politikere og ikke poliyikerne som skal bytte ut folktet. Nå Gahr-Støre snakker om “vi” begrepet om nordmenn som “må” utvides, så bommer han. En Nordmann er ikke det samme som en stemmegiver til AP, og Norge eller norske verdier er ikke AP, selv om Martin Kolberg sier at det ikke finnes noe norskere enn AP.

  • malaparte.myopenid.com

    Det er blitt dyrere å lage politikk, liksom det er blitt dyrere med så mye annet rundt oss. Den gangen da demokratiet var forankret i f.eks. medlemsbasen, og partiene definerte sine verdier “fra innsiden”, var det politiske livet antagelig ganske annerledes, på alle områder.

    De ekstra pengene skal formentlig brukes på en utvidet stab av profesjonelle kommunikører, dvs. politiske reklamefolk, som utvikler, tester og lanserer nye slagord og synspunkter. “Markedet”, i form av galluppmålinger, viser om synspunktet eller slagordet har livets rett.

    Strengt tatt er vel dette også demokrati? “Dere bestemmer hva vi skal si og mene”. Det eneste problemet er at velgerne ikke bare skal velge representanter, men også hva representantene skal mene og si.

    I takt med at den største delen av lovarbeidet idag er bundet opp (EU, kovensjoner, traktater, internasjonale organer), er politikernes ansvarsområder skrumpet betraktelig inn. Mye av lovarbeidet handler om ramme-lovgivining, hvor embetsfolk får beføyelser til å selv å velge hva som er riktig å gjøre; og overtar på den måten en del av politikernes “kompetanse” som det heter med et forslitt ord.

    Dette har gjort at politikerne ikke lenger er landets myndighet. På samme måte som denne utviklingen har umyndiggjort velgerne, umyndiggjør den i neste omgang gså politikerne. Den eneste myndige som står igjen
    er selve systemet. Institusjoner er myndige, individer er det ikke.

    Det “representative demokratiet” har utviklet enda en representasjon, nemlig “forestillingen om politikkens makt”. Og den legger beslag på ressurser nøyaktig som den første representasjonen også gjør det.

  • likeverd.myopenid.com

    Den økonomiske støtten er ca 450.000.000 NOK til partier i Norge, finansiert gjennom skatter og avgifter – ingen frivillig deltagelse. Dersom det samme beløpet hadde blitt benyttet av utenforstående og pressen ikke hadde hatt et sugerør inn i statskassen og våre lommer ville det politiske landskapet måttet være avhengig av folket, men dette er ikke ønsket i et partikrati.