Det Europa jeg en gang kom til, finnes ikke lenger og risikerer borgerkrig, sier Ayaan Hirsi Ali. Vi ser allerede angrep på fengsler, politistasjoner, McDonald’s, ambulanser, brannvesen, kirker og synagoger i Frankrike. Landet er nå delt i overklassens Frankrike, skyggenes Frankrike og islamiserte banlieuer. Utviklingen går samme vei Europa rundt – og den styrer mot katastrofen.
Les mer»I går, torsdag, mintes jødene de omlag seks millioner jøder som ble myrdet i Europa – kun fordi de var jøder. Denne dagen er jødenes egen Holocaust-dag, «yom hashoa», mens FN og andre foretrekker å minnes Holocaust på andre dager. Under seremoniene både i Israel og i Auschwitz kunne man møte noen av de 220.800 holocaustoverlevende blant oss og høre personlige vitnesbyrd fra dem. Noen av dem deltok i «de levendes marsj» fra Osviecim (Auschwitz) til Brzezinka (Birkenau).
Les mer»Kina er sterkt, men skjult og fordekt, til stede i Norge. De bygger broer og veier og kritisk infrastruktur. De er blitt en betydelig eiendomsbesitter i flere norske byer. De driver cyber-krigføring, spionerer og suger kritisk informasjon ut av norske universitet og høyskoler. Og de investerer i strategisk viktig norsk industri.
Les mer»Noen av europeernes verste sider dukker opp igjen. Støre og Stoltenberg er bærere av noe de selv ikke forstår. Israelerne har ikke råd til å gi slipp på sin historie, men det har vi gjort. Etter en katastrofe spør ettertiden: Hvordan var det mulig? Europa skal føre krig mot Russland alene, og har vendt seg mot USA og Israel.
Les mer»For Europa innebærer den tendensiøse fremstillingen av Israels forsvar mot dødbringende terror en mulighet til å frigjøre seg fra det moralske nederlaget de led som følge av sin medvirkning i Holocaust. Som den israelske psykiateren Tzvi Rix formulerte det: «Tyskerne vil aldri kunne tilgi Israel for Auschwitz.»
Les mer»Døden er ingen tragedie, den er triumf. Den iscenesettes, idealiseres og estetiseres, ikke i kontemplativ stillhet, men i poesi, på plakater og i sosiale medier. En mann som dør for en høyere sak, opphøyes til et symbol – og symboler kan ikke dø. I Gaza, Judea og Samaria møter barn smilende martyrer som helter i skolebøker, på gatehjørner, i media og seremonier. Både skolen og skoleveien er oppkalt efter dem. De lærer at den største forskjellen de kan gjøre i livet, er å dø.
Les mer»Paven er gått bort. Samtidig vokser troen, midt i en kultur preget av verdimessig forvirring og politisk berøringsangst. Noe er i ferd med å snu – ikke på toppen, men blant folk flest. Det sekulariserte Vesten ser ut å ha nådd veis ende. Begynner vi nå på veien tilbake?
Les mer»Det har vært en nærmest euforisk stemning i dagene etter at den britiske høyesterett slo fast at definisjonen av en kvinne refererte til biologisk kjønn, ikke en opplevd, subjektiv følelse. Men i kulissene mobiliserer translobbyen igjen, og mye tyder på at slaget ikke er vunnet en gang for alle.
Les mer»Marte Ingul er konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Hennes sammenblanding av Trump og påskebudskapet er direkte usmakelig og vitner om en konserndirektør med en dårlig rolleforestålse. Men det som gjør saken ekstra pikant, er at hun har vært stabssjef for Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Les mer»Katolikker tar som det sømmer seg ærbødig farvel med pave Frans, som gikk bort mandag. Ærbødigheten kan likevel ikke skjule at konservative katolikker har utholdt Frans’ pontifikat under store anfektelser. Utenfor Den katolske kirken gjorde paven seg derimot seg populær blant venstrefolk, innvandringsliberale, klimaaktivister og imamer.
Les mer»
